Debatt

Vi bør friskt debattere følsomme saker. Men vi kan gjøre det på en vanlig måte. | Arne Jensen

  • Arne Jensen
    Generalsekretær, Norsk Redaktørforening

Det offentlige ytringsrommet har de siste tiårene gjennomgått en voldsom demokratisering. Det bør vi applaudere. Du trenger ikke lenger være professor, partileder eller generalsekretær for å komme til orde.Alle medaljer har imidlertid en bakside, skriver Arne Jensen (bildet). Heiko Junge

Utfordringen nå er at debatter om helt alminnelige politiske, etiske, religiøse og andre spørsmål raskt blir debatter om deltagernes karakteristika.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Kan vi diskutere abort, ulvejakt og bompenger uten å bruke caps lock? Kan vi snakke til hverandre på en vanlig måte?

Det var en morgen i fjor høst hvor min tre og et halvt år gamle datter hadde bestemt seg for at det ikke hastet med å komme av gårde til barnehagen. Da far skrudde opp volumet på stemmen og i klart irriterte ordelag ga uttrykk for at det faktisk hastet litt, rettet min datter seg opp, så meg inn i øynene og sa helt rolig: «Pappa, du kan si det på en vanlig måte!»

Nettopp. En liten jente som ikke aner hva caps lock betyr og aldri har hørt om kommentarfelt, satte ord på hva debatten om debatten handler om.

Les også

Vi trenger færre monomane, overspente debatter om innvandring, integrering og islam | Knut Olav Åmås

Medaljens bakside

Det offentlige ytringsrommet har de siste tiårene gjennomgått en voldsom demokratisering. Det bør vi applaudere. Du trenger ikke lenger være professor, partileder eller generalsekretær for å komme til orde.

Alle medaljer har imidlertid en bakside. Utfordringen nå er at debatter om helt alminnelige politiske, etiske, religiøse og andre spørsmål raskt blir debatter om deltagernes karakteristika.

Hva er det som får presumptivt normale voksne mennesker til å kalle en folkevalgt byråd i Oslo for «fittetryne» fordi de er uenige i hennes politiske prosjekt?

Eller foreslå at navngitte unge jenter skal utsettes for voldelige og seksuelle overgrep på grunn av sine meninger?

«Jeg satt i min egen boble, hadde drukket tre pils og jazzet med gutta. Du vet hvordan det er», var forklaringen fra en av dem.

Nei, knapt de færreste av oss (håper jeg!) vet faktisk hvordan det «er» å foreslå noe sånt, selv ikke etter tre pils.

Dialog, ikke destruksjon

Vi kan dele inn det offentlige ordskiftet i tre ulike nivåer:

  • Dialog
  • Debatt
  • Destruksjon

Wikipedia beskriver dialog som «en samtale hvor målet er å forstå den andre».

Det er en samtaleform som vi dessverre ser for lite av i det offentlige rom. Der møter vi (jeg også) stort sett med forhåndsdefinerte standpunkter, som det gjelder å selge. Da har vi en debatt, typisk Debatten eller Dagsnytt 18.

Debattantene i Dagsnytt 18 stiller ikke opp for å «forstå den andre» eller overbevise ham om at han tar feil. Målet er å overbevise publikum om at jeg har rett.

Det er det selvsagt ingenting galt i. Et helt vesentlig element i et reelt demokrati er at det finnes arenaer hvor publikum kan oppleve at motpoler møtes og argumenter brynes mot hverandre. Og det skal være høyt under taket og stort spillerom for friske replikkvekslinger og karakteristikker mellom folk som er profesjonelle aktører.

Utfordringene er to:

  • At engasjerte mennesker som vurderer å påta seg verv eller roller eller bare delta i ordskiftet, lar det være – fordi det de opplever, er hverken dialog eller debatt, men kun destruksjon.
  • At mennesker som er i søkelyset trekker seg ut av det fordi det blir for ubehagelig.
Les også

Personlige historier setter følelsene i sving og nyansene i skyggen | Anki Gerhardsen

Uenighet er helt nødvendig

Hva gjør vi med dette?

Det finnes dem (det gjør det alltid) som mener at politikerne bør «gripe inn». Det tror jeg er en dårlig idé.

Vi har i dag lover som beskytter mot trusler og hatefulle ytringer, mot krenkelse av privatlivet og mot ærekrenkelser. De avgrenses stort sett ganske fornuftig mot ytringsfriheten.

Å vedta nye begrensninger av ytringsfriheten er fort farlig.

Det er nettopp denne typen lover som er blitt nyttige redskaper i hendene til statsledere med dårlig utviklet demokratisk genmateriale.

Jo, men Erna Solberg er da ikke Erdogan? Nei, definitivt ikke. Men vi kan ikke utforme lovverk som tar utgangspunkt i at de som til enhver tid styrer, er hyggelige og fornuftige mennesker.

I boken «Verdien av uenighet», redegjør nåværende Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås på en utmerket måte for hvorfor uenighet er helt nødvendig for at et samfunn skal utvikle seg.

Vestens bidrag til sivilisasjonen er ikke troen, men tvilen, vår evne til kontradiksjon, til å stille spørsmål ved alle vedtatte sannheter, til hele tiden å lytte til alternative stemmer, til å tørre å gi uttrykk for vår uenighet.

Si det på en vanlig måte

De som ser på Dagsnytt 18 på TV, kan se at det på «bakrommet» ofte er hyggelig stemning mellom mennesker som like etter fyrer løs på hverandre i studio. Hvordan er det mulig? har noen spurt meg. Det er fordi vi, til tross for uenighet, respekterer hverandre som mennesker.

Derfor kan, og bør, vi fortsatt friskt debattere følsomme saker som abort, ulvejakt og bompenger med stor frimodighet.

Men vi kan si det på en vanlig måte.


Les mer om

  1. Debatt
  2. Demokrati
  3. Ytringsfrihet
  4. Samfunnsdebatt

Relevante artikler

  1. DEBATT

    «Black Box Teater er moralsk konkurs»

  2. VITEN

    Vil en debatt med større innslag av verdibaserte argumenter være mer fruktbar enn faktabaserte skinndebatter?

  3. KRONIKK

    Det er mennesker, ikke religioner, som trenger beskyttelse

  4. DEBATT

    Planetens fremtid står på spill. Isaksen avleder en livsviktig debatt.

  5. KRONIKK

    Regjeringens strategi for kunstig intelligens svikter på vesentlige punkter

  6. KRONIKK

    Vi trenger å møte radikal annerledeshet