Mens aktivister kommer for å lære datasikkerhet, vil Norge gi politiet lov til å totalovervåke deg | Bjørn Stærk

Politiet bør jobbe for å beskytte dataene og privatlivet vårt.

Den første dagen av årets Oslo Freedom Forum var viet til teknologi.

Firmaer og organisasjoner som Wickr Foundation, Twitter, Google, Anchor Free og Electronic Frontier Foundation satte seg ned med demokratiaktivister og andre gjester og lærte dem om IT-sikkerhet.

Hvordan unngår du å bli overvåket av tyrannen i hjemlandet ditt? Hvordan kommuniserer du trygt med kollegene dine i et diktatur?

Hvilke verktøy er trygge å bruke?

Ett engstelig spørsmål dukket opp flere ganger: iPhonen min oppfører seg underlig. Den er treg og blir fort varm. Har den blitt hacket?

Hacket av myndighetene

Spørsmålet er ikke så paranoid som det kan virke.

For et par år siden var det nettopp på Oslo Freedom Forum at journalisten Rafael Marquez de Morais fra Angola fikk vite at laptopen hans hadde blitt hacket og sendte alt han gjorde til myndighetene.

Under fjorårets konferanse la Wickr-sjefen Nico Sell igjen mobilen sin bak scenen da hun skulle holde sitt foredrag. Da hun kom tilbake hadde noen installert et avlyttingsprogram på den.

Symptomet? Den oppførte seg underlig. Den var treg og varm.

Men når engstelige iPhone-brukere kommer bort til Danny O’Brien fra Electronic Frontier Foundation, forsøker han å berolige dem.

Kanskje er mobilen bare gammel, forklarer han. Selv om det er mulig å hacke mobiltelefoner, er det ikke lett, spesielt ikke med iPhone, så fremt du ikke
hjelper til selv ved å laste ned ukjente vedlegg.

Du må ikke bli for paranoid, sier han. Men hvis du er bekymret, kan du reinstallere mobilen din fra en backup. Det løser antagelig problemet.

Jevnlige fremtidssjokk

O’Brien blir mer interessert når to journalister forteller at kollegene deres i et asiatisk diktatur har blitt konfrontert med videoopptak av Skype-samtalene sine. En annen kollega fikk alle passordene sine stjålet da hun klikket på en link noen sendte henne på Facebook.

Man skal ikke være for paranoid. Men ikke for lite heller.

Å bruke teknologi i vår tid er å bli utsatt for jevnlige fremtidssjokk, sier O’Brien. I det du tror du har vent deg til den forrige avsløringen, kommer det en ny.

I Russland brukte noen nylig en app for ansiktsgjenkjenning til å identifisere og trakassere pornoskuespillere.

Hva blir det neste sjokket?

Det eneste vi vet, er at alle maskiner som kan bli hacket, vil bli hacket, at alle sensorer som kan avlyttes, vil bli avlyttet, og at alle data som kan analyseres, vil bli analysert.

• Les også:

Sikkerhetsnihilisme

Det virker som en blanding av angst og likegyldighet har bredd om seg etter Snowden-avsløringene.

Angsten er forståelig, men O’Brien advarer mot å bli en sikkerhetsnihilist. En som tror at sikkerhet ikke betyr noe, siden alt kan angripes.

Det betyr noe at WhatsApp har innført ende-til-ende-kryptering av meldingene til sine 1 milliard brukere. Det betyr noe om du i stedet for å laste ned vedlegg du får på mail, i stedet åpner dem via Google Drive.

Og det betyr noe om vi har gode eller dårlige lover, sier han. Verden har tilgang på gode krypteringsløsninger i dag fordi blant annet EFF utkjempet viktige juridiske kamper i USA på 1990-tallet.

Nihilistene tar feil. Det nytter å tenke på sikkerhet og personvern.

Minnepinner til Nord-Korea

De neste to dagene står den ene aktivisten etter den andre opp på talerstolen og snakker om hvordan de motarbeider tyranner verden over.

Noen kjemper med ord, noen med handlinger, noen med juss. Men alle bruker teknologi, eller får teknologien brukt mot seg.

Abdalaziz Alhamza stiftet Raqqa Is Being Slaughtered Silently, som filmer livet i IS-styrte byer og sprer dem på sosiale medier. De bruker kryptering for å
skjule aktiviteten sin.

Roya Mahboob har startet IT-sentre hvor afghanske jenter kan lære seg å kode og bruke nettet.

Emin Milli driver Meydan TV, et uavhengig nettmedium som dekker nyheter fra Aserbajdsjan, hvor den samme familien har styrt siden Sovjetunionens fall.

Jung Gwang-il ber oss donere USB-minnepinner som kan sendes inn i Nord-Korea.

Jeg var skeptisk da jeg hørte om prosjektet. Det hørtes ut som en gimmick. Men flere nordkoreanere på konferansen insisterer på at det er verdifullt.

Nordkoreanere har økende tilgang på datautstyr gjennom svartebørsen.

Diktaturet står og faller på sin absolutte kontroll over sannheten. Informasjon
angriper dem der de er svakest.

Nå blir minnepinnene også flydd over grensen med droner, forklarer Gwang-il.

Den perfekte agenten

Få tror lenger at IT-teknologi er en frigjørende kraft i seg selv. Tyrannene bruker det like flittig som alle andre.

Nico Sell fra Wickr forklarer at de fleste land i verden kan få tilgang på avansert overvåkingsteknologi. De som ikke har råd til å bygge opp sitt eget NSA eller GCHQ, kan leie tjenester fra kommersielle firmaer.

Det er bare et spørsmål om penger og vilje. Teknologien velger ikke side.

Mobiltelefonen er den perfekte overvåkingsagenten, som vet hvor du er og hva du gjør og sier til enhver tid.

Men du kan også bruke den til å filme politifolk som banker opp aktivister, og
vise bildene på Oslo Freedom Forum, slik Aminatou Haidar fra Vest-Sahara gjør.

Panikk-knapp

Wickr Foundation ønsker å ta dette et steg videre.

På konferansen annonserte de sitt neste prosjekt, mobilappen Whistler. Den skal hjelpe aktivister å samarbeide i skjul for myndighetene og er designet med hjelp fa Srdja Popovic, som deltok i kampen mot Slobodan Milosevic.

Hvis du ser et overgrep, skal Whistler hjelpe deg å rapportere det til internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner.

Og appen skal ha en panikk-knapp du kan trykke på når politiet stormer inn i leiligheten din for å arrestere deg.

Da blir sensitive data og kontakter slettet. Venner og familie blir varslet om at du har blitt arrestert, og de får vite hvor du er.

Da blir det vanskeligere å bortføre aktivister i stillhet, slik Shui-Meng Ng
forteller at myndighetene i Laos gjorde med ektemannen hennes, Sombath
Somphone, i 2012.

Totalovervåking i Norge

Samtidig er Norge i ferd med å gi politiet nye og omfattende muligheter for overvåking.

Det skal nå bli mye enklere for politiet å utføre den samme formen for overvåking som aktivistene på Oslo Freedom Forum lever med hver dag: Følge med på alt du gjør på mobiltelefonen og laptopen din, alt du skriver eller lagrer, og alt som kan fanges opp av mobiltelefonens sensorer.

Kort fortalt, alt.

Som vanlig når staten vil ha mer makt, bruker den det ultimate skrekkargumentet, terrorisme.

Men politiet vil ikke behøve noen konkret grunn til mistanke før de setter i gang totalovervåkingen. Det holder at «det er grunn til å undersøke om noen forbereder en handling». Også romavlytting med lyd og bilde blir lettere tilgjengelig.

Jon Christian Elden skriver at Metodekontrollutvalget, som utredet overvåkingsmetoder i 2009, foreslo en kompromissløsning hvor politiet hadde en mer begrenset tilgang til disse metodene. Økokrim mente kompromisset var bra nok. Politiet var uenig, og Regjeringen gir dem det de ønsker seg.

Heldigvis gir Stortinget motstand mot forslaget om å ta i bruk dataavlesning også for mindre alvorlig forbrytelser, så som heleri, hvitvasking og narkotikaforbrytelser. Men ikke mot resten.

Vanntette skott

Har det noe å si? Overvåkingen er tross alt ment å stoppe kriminelle.

Men all statlig makt blir misbrukt, også i rettsstater. Uskyldige blir mistenkt og dømt. Det er derfor vi fra gammelt av har lagt bånd på politiets makt.

Og lærdommen fra Oslo Freedom Forum er at det ikke finnes et klart skille mellom land som bruker overvåking til gode og onde formål.

Overvåking er en skala, og land kan bevege seg opp og ned på skalaen alt etter hvem som har makten.

Begrensninger som fungerer i dag, kan forsvinne i morgen.

La oss kalle det Trump-problemet. En gang iblant skyller populismens hav en uforutsigbar leder opp på stranda. Kanskje er det en farlig leder, kanskje ikke. Det finner vi ut etter hvert.

Men vi kan komme de farlige lederne i forkjøpet ved å bygge sperrer for makten deres, slik vi bygger vanntette skott i skip for at vannet ikke skal flomme uhindret.

Skipet som ikke kan synke

Optimistene, de som tror at alt alltid blir bedre, sier at vi kan fjerne de vanntette skottene fordi vi nå bygger skip som ikke kan synke.

De ber oss stole på at alle våre framtidige ledere vil vise måtehold i
overvåking av innbyggerne. Politikerne våre kommer til å være trauste
demokrater som skjemmes ved tanken på å ta en snarvei for å beholde fakta, alle sammen.

Realistene vet bedre. Hvis vi vil etterlater oss et land med vanntette skott, bør
overvåking skje under strenge begrensninger. Politiet bør først og fremst jobbe for å beskytte dataene og privatlivet vårt, slik de beskytter oss på gaten og i hjemmet.

Det er ikke nok med WhatsApp, Tor og Hotspot Shield. Vi trenger også et
politi og rettsvesen som har en kultur for å ta vare på retten til å ha en
privat samtale i nærheten av en mobiltelefon.

Infiserte vedlegg

I stedet satser vi på angrep.

Vi blir enda ett av landene hvor politiet sender ut eposter med infiserte vedlegg og kjenner til hull i mobilen din som de aldri forteller deg om, fordi de kanskje en dag ønsker å avlytte deg.

Kanskje blir vi nå kunder av de samme hackerfirmaene som brukes av Russland, Etiopia og Aserbajdsjan.

Da dytter vi penger inn i en bransje som jobber for å nekte mennesker i andre land de rettighetene vi har i Norge.

Teknologirevolusjonen har knapt begynt. Snart kommer det neste fremtidssjokket.

Men de som vil holde dagboken sin hemmelig, har fortsatt papir,
da. Bare pass på å sitte i et hjørne hvor hverken mobilkameraet eller laptopkameraet ditt kan se hva du skriver.

På Twitter: @BjoernStaerk

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Lese mer om overvåking? Her er noen forslag:

• Regjeringen foreslår store utvidelser av politiets overvåkingsmetoder
• Slik blir politiets nye overvåkingshverdag.
• Venstre: Veien til overvåkingssamfunnet er alltid brolagt med gode hensikter
• Anundsen om nye overvåkingsmetoder: På dette området skal man være ekstra påpasselig