Debatt

Vi kan ikke bygge som i Bygdøy allé. Vi må følge forskriftene.

  • Sverre Molvik
    Sverre Molvik
    Administrerende direktør, Selvaag Bolig
Illustrasjonen viser hvordan Lørenveien skal se ut når den er ferdig utviklet av Bymiljøetaten.

Men vi liker å bli utfordret, og bygger gjerne flere fasader med klassisk utseende, dersom det er det man vil ha.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Haakon Riekeles, medlem av bystyret og byutviklingsutvalget (V), tok seg ikke tid til å undersøke fakta før han i mandagens Aftenposten valgte å fremføre usaklig kritikk i et forsøk på å forklare byutvikling i Oslo. Han bør beklage.

I forbindelse med «arkitekturopprøret» er det blitt vanlig å dele bilder av husvegger man mener er stygge. Bildene er stort sett tatt i motlys eller skarp sol og viser ikke omgivelsene, spesielt ikke hvis de er pene.

En av husveggene som har fått gjennomgå, tilhører boligprosjektet Lørenporten, som er hjemmet til mer enn 1000 mennesker. Kritikken går ut på at fasaden fremstår som «lukket og mørk», at det ikke er publikumsrettet virksomhet i førsteetasjene, og at det ikke er «friarealer» i nærheten.

Ingen har nevnt at Lørenveien, gaten prosjektet ligger i, skal bli en miljøgate med sykkelfelt og trær, og at det vis-à-vis Lørenporten skal bygges en aktivitetspark på 7,7 mål. Vi har betalt flere titalls millioner kroner i bidrag til opparbeidelse av miljøgaten, men kommunen har fortsatt ikke påbegynt byggingen av den eller aktivitetsparken.

«Trist» utbygging

Riekeles mener det er Selvaags feil at utbyggingen er «trist». I korte trekk fordi vi angivelig ikke liker gode arkitekter som tegner pene ting, og fordi vi lar entreprenører tegne stygge fasader som maksimerer profitt. Det er useriøst og stemmer selvsagt ikke.

Flere av arkitektene Riekeles nevner, har jobbet og jobber for Selvaag. Vi har heller ingen binding til entreprenørselskaper, slik han påstår.

Tomten til Lørenporten ble først kjøpt av et annet utviklingsselskap. Da den ble solgt videre til Selvaag Bolig, var den ferdig regulert, uten butikk- og serveringslokaler i førsteetasjene ut mot Lørenveien.

På den tiden var Lørenveien regulert som en vei med mye trafikk, og på grunn av støyforskrifter måtte det bygges en svært påkostet fasade for å skjerme boligene og gårdsrommene fra trafikkstøy. Teglsteinsfasaden til Lørenporten er faktisk en av de mest kostbare fasadene i området.

Ikke mulig å bygge «ny» Bygdøy allé

Kontekst er viktig. To av prosjektene fra nyere tid som «arkitekturopprøret» har definert som vellykkede (Lindemans gate 3–6 og Frogner Atrium), er faktisk utviklet og bygget av Selvaag.

Mange lurer på hvorfor de nye områdene som bygges i Oslo i 2021, ikke ser ut som Bygdøy allé som ble bygget på 1890-tallet. Det korte svaret er at det ikke er mulig, blant annet på grunn forskrifter.

I praksis medfører dette at hvert prosjekt skal ha sitt eget uteområde selv om det ligger inntil en park, at det må planlegges slik at alle boligene oppfyller krav til sollys på bestemte datoer i mars, og at soverom ikke kan bygges ut mot vei. Det påvirker selvsagt utformingen av både bygningskropp og fasade.

Vi liker å bli utfordret og bygger gjerne flere fasader med klassisk utseende dersom det er det Plan- og bygningsetaten, politikerne og våre kunder vil ha. Men vi må følge regelverket.

Vi tåler kritikk, men vi forventer at et medlem av Oslos byutviklingsutvalg tar seg tid til å sette seg inn i en sak før han kommenterer og kritiserer.

Les også

  1. Arkitekturopprørerne slakter det meste som er nytt. Men dette kan de leve med.

  2. Arkitekturopprøret mangler et helhetlig blikk på det offentlige rom

  3. Bransjen strekker ut en hånd til arkitekturopprørerne

  4. Flere politikerkrav løser ikke arkitekturopprøret

  5. Nå blir byutvikling allemannseie

  6. Arkitektenes livsløgner

  7. Nå blir byutvikling allemannseie

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.