Debatt

Fem tiltak for et bedre Nav

  • Hans Christian Holte
    Hans Christian Holte
    Arbeids- og velferdsdirektør

Tiltakene Nav nå er i gang med, skal bøte på noen av de mest alvorlige svakhetene granskingsutvalget peker på, skriver arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte. Foto: Ørn E. Borgen

Vår veiledning og våre avgjørelser har stor betydning for enkeltmennesker. Det skal vi aldri glemme.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Stortinget har fått en redegjørelse av arbeids- og sosialministeren etter granskingsutvalgets rapport om EØS-saken. Det er klart forventet at påpekte svakheter må rettes opp.

Nav er i gang. I løpet av oktober vil vi ha gjort det vi kan for å rette opp der hvor vi feilaktig har krevd penger tilbake. En vesentlig del av videre opprydning ligger i rettsapparatet. Sakene for Gjenopptagelseskommisjonen venter på EFTA-domstolens svar på Høyesteretts spørsmål.

Arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte. Foto: Rolf Øhman

Mange har mye å lære av granskingsutvalgets rapport. For Nav er læringspunktene flere. Noe krever langsiktig arbeid over tid, andre områder må vi ta tak i raskt.

Med bakgrunn i funnene fra granskingsrapporten og Navs egne analyser har vi prioritert fem tiltak for å bøte på alvorlige svakheter. Særlig hvordan vi organiserer oss og hvor godt vi møter brukerne våre.

1. Tydeliggjøre de juridiske funksjonene i Nav

Rapporten peker på svakheter i organiseringen av den juridiske kompetansen i Nav. Blant annet har det ikke vært tydelig nok hvor i Arbeids- og velferdsdirektoratet ulike typer juridiske spørsmål avklares.

Vi er i gang med et arbeid for å løse dette. Samtidig vil vi også vurdere oppgavene til og plasseringen av Nav Klageinstans. Vi vil se grundig på hvordan vi kan sikre klageinstansens uavhengighet. Et forslag skal være klart på nyåret. Jeg ønsker en prosess som er forutsigbar, åpen og med god forankring og medbestemmelse i organisasjonen.

2. Styrke direktoratets faglige og koordinerende rolle

Granskingsutvalget påpeker at direktoratet «synes å mangle faglige og ressursmessige forutsetninger» for å ivareta fagansvaret sitt.

Det tar jeg på største alvor. Vi vurderer hvilke områder som bør styrkes, hva slags kompetanse vi må ha og hvor mye ressurser det vil kreve. I tillegg snakker vi med Juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo om å etablere etterutdanning i EØS-rett.

Samarbeidet skal også omfatte forskning og bruk av universitetets juridiske kompetanse i vårt arbeid med EØS-rett.

3. Skape bedre samhandling

Granskingsrapporten peker på at «det er behov for mer dialog om faglige vurderinger, både innad i Nav og mellom Nav og departementet».

Manglende samhandling og avklaringer hindrer at vi jobber effektivt og gir dårlige brukeropplevelser. Denne svakheten tror jeg kan være en viktig årsak til dårlige brukerpplevelser med Nav, og ikke bare i EØS-relaterte saker.

Her kan vi forbedre oss vesentlig. Vi må finne ut hvor det glipper, for eksempel i samhandlingen mellom et NAV-kontor og en vedtaksenhet. Der må vi få til bedre faglige avklaringer og samarbeid enn vi har fått til så langt.

4. Forenkle regelverk

Både i EØS-retten og på andre områder i Nav kan regelverket gjøre det vanskelig for mennesker å forstå hva de har rett til og hva som kreves av dem som mottar ytelser. Denne høsten har vi sett at også regelverket for fedrekvote er vanskelig å forstå.

Vi forvalter regelverket, og skal si tydelig fra om det som er uklart eller unødig komplisert. Det er politikerne som skal fatte beslutningene, men vi må løfte frem det vi ser kan være problematisk. Også dette arbeidet intensiveres i høst.

5. Styrke klarspråk

Granskingsrapporten påpeker også at det kan være vanskelig å forstå vedtak og informasjon fra oss. Brukere har opplevd å få manglende – og også motstridende – informasjon fra ulike deler av Nav.

Vi trenger vedtak og tekster med tydelig ordlyd, struktur og visuell utforming, slik at brukerne får korrekt, klar og brukertilpasset informasjon. Vi er i gang med å identifisere de verste smertepunktene og vil starte med de områdene som vil gi størst effekt for brukerne våre.

Et lyttende Nav

Tiltakene vi nå er i gang med, skal bøte på noen av de mest alvorlige svakhetene granskingsutvalget peker på, men ikke alle. Som ny Nav-direktør er jeg opptatt av at vi skal lytte godt til verden rundt oss. Spesielt skal vi lytte til de mange brukerne våre.

Vi skal aldri glemme at vår veiledning og våre avgjørelser har stor betydning for enkeltmennesker.

Et eksempel: Mottagere av arbeidsavklaringspenger (AAP) er i en sårbar situasjon. De skal vi lytte til, for å se hva vi kan gjøre bedre. AAP er et område uten enkle løsninger, men med reelle dilemmaer og mange usikre brukere. Vi skal vise dem tillit og respekt, samtidig som vi skal påse at kravene til å motta ytelsen er oppfylt.

Jeg har nylig hatt møte med AAP-aksjonen, som representerer brukere som ikke opplever at de ivaretas godt nok. Det ble et godt møte, synes jeg. Jeg inviterte dem til videre samarbeid om hva vi bør gjøre for å bli bedre, noe de gjerne ville være med på.

Tiltakene vi er i gang med, vil gi et Nav som er mer pålitelig og orientert mot brukerne. Det bør merkes allerede til neste år. Men jobben med å utvikle og forbedre Nav, er ikke ferdig – den fortsetter.

  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Trygdeskandalen
  2. Nav
  3. EØS

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Navs mest sårbare brukere rammes av digitale barrierer

  2. POLITIKK

    Nav-ministeren synes selv det er vanskelig å forstå Navs brev

  3. NORGE

    Slik fikk PwC betalt for å planlegge arbeidet de senere skulle få statlig kontrakt på

  4. POLITIKK

    Staten med kontroversiell konklusjon: Ingen trygdeskandale før 2012

  5. DEBATT

    Det finnes handlingsrom i EØS-avtalen

  6. POLITIKK

    Ap, Sp og SV krever innsyn i rapport om regjeringens rolle i trygdeskandalen