Debatt

Skatteforliket på Stortinget er egentlig ikke et forlik | Fasting og Støer

  • Mathilde Fasting, siviløkonom og idehistoriker, Civita
  • Sindre Støer, Verdipapirforetakenes forbund

Overordnet handler dette om sosialdemokratenes manglende forståelse for norske bedriftseiere og verdiskapning, skriver artikkelforfatterne. Bildet viser partileder Jonas Gahr Støre og finanspolitisk talsperson Marianne Marthinsen som presenterer Arbeiderpartiets forslag til skattereform. Junge, Heiko / NTB scanpix

Vil samarbeidspartiene holde det de lover, eller blir det Aps skattereform?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Fordeling har nok en gang trumfet verdiskaping.

Det er ingen av forlikspartiene som vil si seg enig i det, men det er realiteten i den skattereformen som nå blir vedtatt.

Det som blir omtalt som skatteforliket på Stortinget, er egentlig ikke et forlik.

Jonas Gahr Støre skriver i DN lørdag 14. mai at han er svært godt fornøyd med skatteforliket: «Å hoppe av et godt forlik, som gir nesten fullt gjennomslag for Arbeiderpartiets skattepolitikk, i håp om en valgtaktisk gevinst … var aldri aktuelt.»

Og Støre har rett: De fire samarbeidspartiene, som har flertall, har langt på vei gitt sin tilslutning til Arbeiderpartiets forslag til skattereform.

«Arbeidende kapital» som prinsipp

Vi har fått en reform som retorisk tar hensyn til norske bedriftseiere
ved at begrepet «arbeidende kapital» er kommet inn som et prinsipp.

De fire samarbeidspartiene ønsket først en felles formulering der de ga uttrykk for at formuesskatten på arbeidende kapital skulle reduseres og etter hvert fases ut, men da ville ikke Ap være med på noe forlik.

Mathilde Fasting. Civita

De fire samarbeidspartiene valgte derfor i stedet å skrive hver sin merknad – som alle i prinsippet sier det samme: Formuesskatten på arbeidende kapital skal fjernes på sikt.

Spørsmålet, som er vanskelig å forstå for utenforstående, er hva de egentlig hadde tapt ved å la Ap stå utenfor, og hva de vant på å gi seg.

Det som skal til for å fjerne formuesskatten

Dersom de fire samarbeidspartiene skal lykkes med å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital, vil de måtte redusere skattesatsen i
hvert budsjett fremover til skatten er avskaffet.

For at det skal kunne skje, må hele eller deler av den nåværende samarbeidskonstellasjonen få flertall ved valget i 2017.

Dersom Arbeiderpartiet vinner valget i 2017, blir satsen satt opp, ikke ned

Får de det, og klarer de sammen å få vedtatt budsjetter med en gradvis reduksjon av skattesatsen ned mot null de fire neste årene, vil det være en teoretisk mulighet for at formuesskatten på arbeidende kapital er borte før valget i 2021.

Sindre Støer. Furulund Svein Erik / Sunnanå Lars Magne

Dersom Arbeiderpartiet vinner valget i 2017, blir satsen satt opp, ikke ned.

Skattelettelser for norske eiere

Ap og de fire samarbeidspartiene er ikke enige om hvorvidt formuesskatten
skal settes opp eller avskaffes, men de er blitt enige om en likebehandling av næringseiendom og aksjer.

Arbeidende kapital skal verdsettes til 80 prosent av full verdi.

Ap kan dermed påstå at det har bidratt til skattelettelser for norske eiere.

Samarbeidspartiene, som er blitt beskyldt for å gi skattelettelser til de rike, har faktisk vært med på det motsatte.

Mye av den arbeidende kapitalen er knyttet til bedriftenes produksjonslokaler. Disse har de senere årene fått en betydelig skatteskjerpelse gjennom en gradvis økning av verdsettelsesgrunnlaget og reduksjon av kapitaliseringsrenten.

Dette viser seg i provenyet (utbyttet, red.anm.) fra formuesskatten. I stedet for at inntektene til staten fra formuesskatten gradvis har gått ned som følge av lavere skattesats under den borgerlige regjeringen, har provenyet fra formuesskatten stått stille.

Trolig kan vi neste år se at rabatten på én milliard kroner, som man har gitt på aksjer, blir mer enn kompensert, sett med statens øyne, som en følge av at provenyet fra annen arbeidende kapital øker. Om provenyet likevel går ned, er det fordi bedrifter går konkurs.

Baksiden av medaljen

Hva så med de andre elementene i skattereformen?

At det skulle bli en reduksjon i selskapsskatten, har ligget i kortene siden Scheel-utvalget fikk sitt mandat. Den endte på 23 prosent.

Baksiden av medaljen er at utbytteskatten, som kun betales av norske eiere, skjerpes, når selskapsskatten gradvis settes ned.

Ved forrige skattereform, i 2005, gikk de borgerlige partiene med på å innføre utbytteskatt mot at formuesskatten skulle avskaffes. Denne gangen får vi en økning i utbytteskatten, uten noen enighet eller garanti for at formuesskatten skal fjernes.

Overordnet handler dette om sosialdemokratenes manglende forståelse for norske bedriftseiere og verdiskapning

Både Ap og samarbeidspartiene har erkjent at formuesskatten er et problem for noen bedriftseiere.

Det gjelder bedrifter som går med underskudd og må betale formuesskatt, og det gjelder gründere av nye bedrifter som må betale formuesskatt av forventede, men usikre fremtidige verdier.

I begge tilfeller fører formuesskatten til likviditetsproblemer.

Regjeringen har derfor fått i oppdrag å utrede mulige løsninger på disse likviditetsproblemene. Men det blir som å forsøke å lappe på det grunnleggende problemet, som er at man betaler skatt basert på eierskapet til en bedrift.

Manglende forståelse for verdiskapning

Overordnet handler dette om sosialdemokratenes manglende forståelse for norske bedriftseiere og verdiskapning.

Prinsippet om dynamiske virkninger av skattelettelser, det vil si at lettelsene vil skape arbeidsplasser og verdiskaping, gjelder ikke lettelser i formuesskatten, slik Ap ser det.

De borgerlige har ikke klart å vise at dette handler om verdiskapingen til alle norske bedriftseiere, ikke «de rikeste»

Marianne Marthinsen (Ap) uttalte på pressekonferansen: «Vi er fundamentalt uenige i det som har vært hovedprioriteten i skattekuttpolitikken til regjeringen – kutt i formuesskatten til de mest velstående. Disse kuttene har liten effekt på investeringer og
arbeidsplasser.»

I absolutte tall er lettelsene i selskapsskatten større enn i formuesskatten, noe blant annet analysen fra Menon har vist.

Men i april nyanserte Menon dette: «I dagens situasjon må skattereformen designes for å stimulere til omstilling i næringslivet, og da må veksteffekter tillegges større vekt enn fordeling. Det gjør kutt i formues- og utbytteskatt mer relevant … Kutt i utbytte- og formuesskatten kan med andre
ord sikre økt omstillingsevne.»

Ikke bare de rikeste

Med denne reformen har Ap trolig vunnet en pyrrhosseier.

De borgerlige, på sin side, har ikke klart å vise at dette handler om verdiskapingen til alle norske bedriftseiere, ikke «de rikeste».

Politisk redaktør Trine Eilertsen i Aftenposten skal ha honnør for at hun, som en av få journalister, har vist hvordan formuesskatten rammer helt vanlige norske bedrifter, særlig på Vestlandet.

Vekst i privat sektor

Fremover vil det forventes at norske bedriftseiere og gründere skal drive frem omstilling, bidra til «det grønne skiftet», sysselsette innvandrere og bidra til levende lokalsamfunn.

Dette er bare mulig og bærekraftig, dersom brorparten av veksten i økonomi og sysselsetting kommer i privat sektor, og ikke via en videre oppbygging av offentlig sektor.

Skattesystemet er en av de viktigste rammebetingelsene politikerne kan påvirke.

Undersøkelser fra blant andre NHO og Bedriftsforbundet viser at bedriftseiere ville brukt eventuelle lettelser i formuesskatten til nettopp å investere i ny teknologi og flere arbeidsplasser. Derfor har bedriftseierne unisont vært mest opptatt av lettelser i formuesskatten de siste 15 årene.

De fire samarbeidspartiene har alle lovet at formuesskatten på arbeidende kapital skal fjernes.

For norske bedriftseiere er det å håpe at partiene vinner valget i 2017 og deretter gjennomfører sitt løfte.

På Twitter: @mfasting

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

  • Så enige og så uenige er de om skatten.
  • Ingen nye skattelettelser til folk flest: Med skatteforliket på Stortinget er resten av Regjeringens skattelettelser til 2018 lovet bort til bedriftseierne
  • Lederen av Scheel-utvalget mener at skattereform er viktig for den norske økonomien:

Les mer om

  1. Skatter og avgifter
  2. Formuesskatt
  3. Arbeiderpartiet (Ap)

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Skattekutt til de rikeste etter vårens skatteforlik

  2. DEBATT

    Stressless’en blir kinesisk

  3. POLITIKK

    Slik er Støres skattegaranti for de fire neste årene

  4. SID

    Internrevisjonen ung: Regjeringen svikter næringslivet når de ikke tør å fjerne formuesskatten

  5. POLITIKK

    Den store skatteguiden: Her er de ulike partienes løfter

  6. DEBATT

    Kort sagt, søndag 10. september