Vaksinesuksessen er den nye månelandingen
Lars Peder Nordbakken i Civita vil gi æren til private innovatører. Han tar feil.
Normalt tar det fire til ti år å utvikle en vaksine. Moderna brukte 63 dager fra viruset ble sekvensert til de kunne prøve ut den første vaksinedosen på et menneske. På litt over ett år var denne og flere andre vaksiner ute på markedet.
I et debattinnlegg i Aftenposten vil Lars Peder Nordbakken i Civita gi all æren til private innovatører.
På ett punkt tar Nordbakken direkte feil:
«De har ikke fulgt den modellen som blant andre økonomen Mariana Mazzucato og en del på den norske venstresiden forfekter: At staten tar en ledende strategisk og koordinerende rolle for å realisere store samfunnsoppdrag, eller missions, ofte med referanse til det amerikanske månelandingsprosjektet Apollo», skriver han.
Dette stemmer ikke.
Offentlig finansiering
I 2010 startet et offentlig finansiert prosjekt i amerikanske Darpa (Defense Advanced Research Projects Agency). Det stilte to spørsmål:
- Hva om det kommer et ukjent, verdensomspennende virus?
- Hva om vi kan bruke mRNA-teknologi til raskt å få på plass vaksiner?
En mRNA-vaksine instruerer kroppen til selv å lage små deler av viruset. Deretter utvikler du antistoffer mot det. Fordelen er at vaksiner kan lages svært raskt.
Darpa ligger under det amerikanske forsvarsdepartementet, men samarbeider med eksterne partnere og miljøer.
De to første legemiddelselskapene som gjorde klinisk utprøving av vaksiner, hadde begge finansiering fra Darpa.
Det vaksinekappløpet har bevist
I en ny bok argumenterer økonomen Mariana Mazzucato for at næringspolitikken bør bli mer oppdragsorientert.
Darpa var ansvarlig for både månelandingsprosjektet og internett. Kampen mot økende ulikhet og behovet for grønn og rettferdig omstilling krever noe: politiske visjoner og langsiktige offentlige investeringer. Det har vaksinekappløpet bevist verdien av.
