Smitte blant innvandrere: Vi forholder oss i aller høyeste grad til eksisterende forskning
Det finnes ingen forskningsbaserte beviser for at kultur og religion er årsaken til koronasmitten blant innvandrere.
Se liste over artikkelforfatterne i bunnen av artikkelen.
Etter vår kronikk om innvandrersmitte er det kommet innlegg hvor folk spør hvorfor vi ikke forholder oss til kunnskap. Det hevdes at sosioøkonomi ikke har noen betydning for innvandrersmitte med referanse til en rapport fra Folkehelseinstituttet (FHI) og en artikkel i Tidsskriftet for Den norske legeforening. Fremskrittspartiets Jon Helgheim hevder også at vi bevisst prøver å lete etter politisk korrekte svar.
Vi forholder oss i aller høyeste grad til eksisterende forskning, både til norske studier og til internasjonal forskning som viser at sosioøkonomi forklarer en del, men ikke alt av innvandrersmitten.
Mangelfull bruk av statistiske metoder
Vi viste blant annet til en britisk studie som ble publisert før FHIs rapport.
FHIs rapport viser at sosioøkonomi forklarer mer av koronasmitte blant dem med innvandrerbakgrunn enn blant dem uten innvandrerbakgrunn. Likevel bruker FHI grove kategorier som mål for sosioøkonomi. For eksempel er ikke betydningen av deltid og selvstendige næringsdrivende undersøkt.
Artikkelen i legeforeningens tidsskrift har mangelfull bruk av statistiske metoder. Forfatterne har for eksempel brukt data fra bydelsnivå, enda det jo er mellom individer smitten spres. Dermed er det mulig at sosioøkonomiske faktorer kan forklare mer enn det som er kommet frem i disse to publikasjonene.
Sosial ulikhet handler om flere faktorer
Samtidig er det viktig å understreke at sosial ulikhet i helse handler om flere faktorer enn dem som var inkludert i FHIs analyser, og at registerdata ikke gir alle svar. Vi trakk frem noen slike faktorer, som er definert som sosiale helsedeterminanter av Verdens helseorganisasjon.
Det er også viktig å se på internasjonal forskning, fordi pandemien rammer de mest sårbare gruppene i mange land. I England har 35 prosent av covid-pasientene som har vært innlagt på intensivavdelingene, minoritetsbakgrunn.
Denne gruppen utgjør kun 14 prosent av befolkningen.
WHOs modell for sosial ulikhet blir brukt av forskere til å peke ut tre hovedproblemstillinger relatert til innvandrersmitte.
1. Ulik eksponering for smitte
2. Ulik sårbarhet for utvikling av sykdom
3. Ulikhet i hvordan konsekvensene av pandemien rammer samfunnet (som for eksempel lockdown)
En fullstendig kartlegging av alle disse problemstillingene foreligger ennå ikke i Norge.
Vi trenger mer kunnskap
FHI har studert betdningen av sosial ulikhet, selv om det er komplisert. Det skal de ha honnør for.
De har nylig publisert en rapport som tyder på at innvandrere i gjennomsnitt er mer positive til råd om sosial distansering og hygieneråd, og noe mer skeptiske til de nye vaksinene enn befolkningen for øvrig.
Også her er funnene usikre. Det er stor enighet om at vi trenger mer kunnskap om hva som påvirker smitte og sykdomsforløp under pandemien for hele befolkningen.
Vårt anliggende er ikke å legge lokk på at smitten blant innvandrere er høy.
I kronikken angir vi for eksempel kultur og religion som mulige tilleggsfaktorer i forklaringen av innvandrersmitte. Pr. i dag finnes imidlertid ingen forskningsbasert evidens for at kultur og religion er årsaken til innvandrersmitten.
Bushra Ishaq, forsker ved MF vitenskapelig Høyskole og Universitetet i Oslo. Assisterende bydelsoverlege i Oslo.
Pål Aukrust, seksjonsleder ved Seksjon for klinisk immunologi og infeksjonsmedisin, Oslo universitetssykehus og professor ved Universitetet i Oslo
Esperanza Diaz, professor og leder av Pandemisenteret ved Universitetet i Bergen
Jan Helge Solbakk, professor i medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo
Lars Østby, tidligere forskningssjef og seniorforsker i SSB
Marius Tyssvang, fastlege og bydelsoverlege i Oslo
Reidar Pedersen, professor i medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo
