Debatt

Unyansert om pappaperm

  • Sara Cools
    Sara Cools
    Forsker, Institutt for samfunnsforskning

Aftenpostens førsteside 1. juli. Foto: JON-ARE BERG-JACOBSEN

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Les også:

Likestilling. Pappaperm preger Aftenpostens førsteside 1. juli. Med utgangspunkt i vår studie av effektene av pappaperm blir det i overskriftene hevdet at pappaperm hverken bidrar til likelønn eller endrer rollene hjemme.

Det er ingen dekning for den siste av disse påstandene i vår forskning. Snarere tvert imot: Vi finner tegn til at pappaperm gjør fedre viktigere når det gjelder barnas skoleprestasjoner. I hjem der far har høyere utdanning enn mor fører pappaperm til at barna gjør det bedre på skolen. Dette fremgår også av et oppslag i Aftenposten 2. juli. I tillegg viser artikkelen fra 1. juli til en studie av Mari Rege og Ingeborg Foldøy Solli, hvor de finner at fedres inntekt går ned som følge av pappaperm.

Strid

Den første påstanden, «Pappaperm bidrar ikke til likelønn», har bedre dekning i vår forskning. Vi finner at kvinner i familier hvor far tar fire uker med pappaperm tjener og jobber mindre enn de ellers ville ha gjort. Dette står i strid med hva Regjeringen tidligere har hevdet om effektene av pappaperm på kvinners lønninger.

Regjeringens tall stammer fra en svensk doktorgradsavhandling (Elly-Ann Johansson, 2010) som sammenligner familier der far tar ut permisjon med familier der far ikke tar ut permisjon. Vår påstand er at disse familiene er forskjellige, også på mange andre områder som påvirker kvinners lønn og inntekt. En sammenligning av kvinners lønninger i disse to typene familier sier derfor noe om en samvariasjon mellom pappaperm og lønn – men den fanger ikke opp kausaleffekten.

I vår studie identifiserer vi effektene av pappaperm ved å sammenligne familier som fikk barn like etter fedrekvotereformen 1. april 1993, med familier hvor barnet er født like før reformen. Dette gir en unik anledning til å sammenligne ellers like familier, hvor den ene store forskjellen er fedrenes uttak av foreldrepermisjon. På denne måten kan man fange opp den direkte, kausale effekten av pappaperm.

Vår studie kan imidlertid ikke si noe om hvorvidt pappapermordningen har ført til en generell økning i alle kvinners inntekt og arbeidstid – uavhengig av om de har menn som tar permisjon. I debatten som har fulgt Aftenpostens oppslag 1. juli har flere påpekt at «mye er endret siden 1993». Om de generelle endringene det siktes til er en følge av den stadig økende pappapermisjonen, kan ikke vår studie si noe om.

Likevektseffekter

Det foreligger ikke i dag noen forskning som kan si noe om slike likevektseffekter av pappaperm. Funnene i vår studie tyder på at pappaperm ikke er et direkte virkemiddel for likelønn. Men påstandene om at den ikke gir likestilling – eller at den ikke er noen vits i – får stå for Aftenpostens egen regning.

  1. Les også

    Fedrekvoten er gull

  2. Les også

    - Jenter tjener mest på pappapermen

Les mer om

  1. Debatt

Relevante artikler

  1. KRONIKK
    Publisert:

    Lengre fedrekvote økte ikke likestillingen i arbeidslivet

  2. DEBATT
    Publisert:

    Forskning avliver mytene om virkningene av en større pappakvote

  3. KOMMENTAR
    Publisert:

    Gro Nylanders vedvarende ammetåke

  4. DEBATT
    Publisert:

    Tegnehanne: En kjærlighetserklæring til pappapermen

  5. POLITIKK
    Publisert:

    Denne utviklingen får statsråden til å tenke nytt om fedrekvoten

  6. LEDER
    Publisert:

    Aftenposten mener: Fedre kan få styrkede rettigheter likevel