Informasjonskrigen går begge veier | Glenn Diesen

  • Glenn Diesen
Ville Russland sendt sine styrker til Syria om Vesten ikke støttet regimeskifte? spør innleggsforfatteren. Bildet av Putin er tatt i en annen anledning.

Uten gjensidig forståelse blir konflikter og interessemotsetninger sett som en kamp mellom gode og vonde krefter.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

I sin kronikk i Aftenposten 15. januar hevder Nina Witoszek at Arne Treholt og jeg i vår kronikk argumenterte for en norsk allianse med Russland og Kina mot USA og Nato.

En merkelig konklusjon ettersom vi argumenterte det at Nato ikke burde involvere seg i Arktis fordi Russland ikke er ekspansjonistisk og Norge (i motsetning til USA) anerkjenner Russlands arktiske territorium.

Er Norges sikkerhet da tjent med å invitere Nato til nordområdene der vi har gode erfaringer med samarbeid?

Les også

Putin vil forandre det politiske systemet. Regjeringen har gått av. Hva er det egentlig som skjer i Russland?

Status quo?

Witoszek mener det er «surrealistisk» å foreslå at Russlands handlinger i Krim og Syria var en reaksjon for å bevare status quo. Men hadde Russland lagt krav på Krim før Yanukovych ble styrtet med makt? Ville Russland sendt sine styrker til Syria om Vesten ikke støttet regimeskifte?

Witoszek anklager også Russland for å «gjenoppfinne historien». Men det var EU som etter 70 år begynte å politisere historien av den andre verdenskrig ved å skylde på Sovjetunionen. Det som var en felles historie og kilde til en gjensidig forståelse under den kalde krigen, blir nå dekonstruert for å legge nye ideologiske skillelinjer.

Å legge skylden på Molotov-Ribbentrop-pakten i 1939 for krigen er problematisk ettersom det var Moskvas reaksjon på Münchenavtalen i 1938 som ble tolket som et forsøk å dirigere tyske soldater østover. Russland poengterer derfor at Polen bidro til å ekskludere Sovjetunionen i München og annekterte områder fra Tsjekkoslovakia.

Fred fra gjensidig forståelse?

Witoszek skriver at det å diskutere Russlands argumenter skaper «splid og forvirring i vestlige demokratier».

Men uten gjensidig forståelse blir konflikter og interessemotsetninger sett som en kamp mellom gode og vonde krefter.

Kompromisser blir sett som misforstått forsonings- eller «appeasement»-politikk. Diplomati fremstår ikke lenger som et instrument for å løse problemer, men som belønning for «god oppførsel» på den sterke parts premisser. «Fred» blir ensbetydende med å isolere eller seire over motstanderen.