Debatt

Elsparkesykler gir frihet, ja. Frihet til å bevege seg uten å mosjonere. Frihet til å kjøre ned folk på fortauene. | Pål Jensen

  • Pål Jensen
    Ski

Elsparkesykler vekker både begeistring og sinne, og preger bybildet i Oslo. ILLUSTRASJONSFOTO: Geir Olsen / NTB scanpix

Er elektriske sparkesykler miljøødeleggende virus?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Frislippet av segway-kjøretøyer ble i sin tid feiret som en seier for friheten. De fikk aldri masseutbredelse. Det fikk derimot elsparkesyklene.

Danskene har riktignok lagt litt bånd på dem ved å definere dem som motorkjøretøyer. Derfor kunne politiet i København på én helg øse inn 28 brukere av elsparkesykler for promillekjøring. Ytterligere fire ble tatt for inntak av andre rusgifter. I Norge har regjeringen vedtatt at de skal defineres som sykler.

Les også

Elsparkesyklene er noe av det verste som har skjedd folkehelsen på mange år

Bruk og kast

Dette er en frihet til å bevege seg uten å mosjonere. En frihet til å kjøre ned folk på fortauene. Eller i rulletrapper, som i Sverige da en 70 år gammel kvinne omkom da hun ble truffet av en mann som kjørte ned rulletrappen med en elsparkesykkel.

De kalles riktignok «grønne» og «miljøvennlige». Er de det?

Ifølge en dansk undersøkelse har de en gjennomsnittlig levetid på bare et par måneder. Dette er i så fall kjøp-og-kast i en hittil uhørt grad. Når en norsk gjennomsnittsbil vrakes etter 17 års levetid, har den overlevd ca. 100 elsparkesykler, eller 1–2 tonn av dem.

Og hva slags transport erstatter de? I hvilken grad erstatter de bilbruk, og i hvilken grad gjør de at vi går og sykler mindre?

Les også

Lys, hjelm og fortausforbud: Over hele verden snubler lokalpolitikere over elsparkesykler

Miljøødeleggende virus

For snart 50 år siden advarte byplanleggeren Kenneth R. Schneider (Autokind vs. Mankind, 1971; Norsk utg.: Bilen mot mennesket, Grøndahl, 1972) mot det han kalte miljøødeleggende virus:

«I dag skaper bilen ikke bare bilisme, man opplever også en underlig form for mini-bilisme. For enkelte mennesker står General Motors' lille eksperimentbil som et forsøk på å få litt sun fornuft inn i bilismen ... I 1970-årene kan en virkelig liten bil ikke gjøre noe annet enn å fylle tomrommet som er skapt mellom de store bilene, motorveiene og de ødelagte byene, og utvide bilveldet til enda et felt ...

Den lille golfvognen er en av minibilens pionérer, for den førte hjulene inn på et av de få områdene i byenes nærhet som ennå var reservert for folk som gikk på sine to ben ... I dag brukes minibiler og enda mindre kjøretøyer av postbud, telefonreparatører, måleravlesere, på kjøpesentrene, og i lagerhusene. Det er imidlertid ikke dette markedet som interesserer General Motors. Det man har i tankene der i gården, er familiens tredje og fjerde bil ...»

Som kjent har også fortauene vært reservert for folk som gikk på sine to ben. Har vært.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meiningar på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Elsparkesykler

Relevante artikler

  1. LEDER

    Aftenposten mener: Oslo må rydde opp i sparkesyklene

  2. NORGE

    Elsparkesykler er mindre miljøvennlige enn mange tror

  3. OSLOBY

    Fredag plasserte ny sparkesykkelgigant ut sine sykler. Målet er å bli størst i Oslo.

  4. VERDEN

    Sverige: Mann døde etter ulykke med elsparkesykkel

  5. OSLOBY

    Det kan bli dyrt hvis du kjører på noen med elsparkesykkel

  6. OSLOBY

    Oslo-byrådet varsler strengere regulering av elsparkesykler