Debatt

Kort sagt, onsdag 24. september

  • Debattredaksjonen

Iranske kvinner. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Ensidige fremstillinger av iranske kvinner

Den som støtter kvinners bruk av slør i et demokratisk land, verner om våre demokratiske verdier.

Undertegnede er av den yngre norsk-iranske generasjonen og ønsker å korrigere flere feil Lily Bandehy fremsetter i et debattinnlegg i Aftenposten. Det bør føres en faktabasert debatt i en anspent tid der Iran kan lide samme skjebne som Irak, Afghanistan og Libya, noe som ville være til skade for reformvennlige krefter.

Kvinner i Iran opplever systematisk diskriminering, men det er likevel mildere enn hva kvinner opplever i Saudi-Arabia. Vestlige reaksjoner tar imidlertid ofte mer hensyn til strategi enn til faktiske forhold. Ensidig mørklegging av kvinnesituasjonen i Iran kan være farlig da det nører opp under en forestilling om at Irans kvinner må reddes. Tilsvarende motiver var ikke noen ubetinget suksess i nabolandene Afghanistan og Irak.

Bandehy påstar at «Iran forbereder nå en ny lov for å gjøre chador obligatorisk». Det stemmer ikke. I 2015 forsøkte det autoritære regimet å gi politiet mer makt til å håndheve kvinners obligatoriske bruk av slør. Store grupper av iranere viste motstand og fikk loven erklært som grunnlovsstridig.

Det stemmer heller ikke at Muhammad Reza Pahlavi tok makten i 1925, det var snarere Reza Pahlavi, hans far. Ja, Reza Pahlavi gjennomførte en rekke reformer og adopterte Tyrkias forbud mot sjal. Det blir imidlertid feil å konstatere at sjalforbudet åpnet veier for kvinner å «komme ut». Tvert imot ble mange kvinner ytterligere marginalisert simpelthen fordi de ikke lenger kunne forlate hjemmet.

Tekstforfatterens gjennomgående romantisering av Reza Pahlavi er for øvrig merkverdig. Han var en diktator som ble avsatt.

Bandehy konstaterer at «Islams innføring av hijab og burka utsletter kulturelle særtrekk og reduserer kvinner til et seksuelt objekt». Men hodeplagg har en langt eldre historie enn islam.

Sjalet har en lang historie i Midtøsten. Sjalet har vært, og er, et meningstungt symbol og ble av mange ansett som et frigjøringssymbol. Bruk av sjal er flere ganger blitt brukt som et motstandssymbol mot koloniherrer og diktatorer i Midtøsten.

Ensidige fremstillinger underminerer iranske kvinners egen konstante kamp mot kjønnsdiskriminering.

Sophia Adampour, student, Midtøsten-studier med persisk, Universitetet i Oslo



  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Iran