Jo, vind- og solkraft er løsningen! | Jørgen Randers
Flere vindmøller og solpanel varer i rundt 20 år. De bidrar mye netto energi i løpet av sin levetid.
I Aftenposten 19. juli oppfordrer jeg nordmenn til å droppe flyskammen og i stedet stemme riktig – på parti som ønsker en planmessig avvikling av bruken av fossil energi fra 2020 til 2050. Dette har falt mange tungt for brystet.
Kommentarene på nettversjonen av innlegget viser at mange er negative til å løse klimaproblemet med rask overgang til sol- og vindkraft. Mange er mot fordi de ikke tror klimaproblemet er reelt, andre fordi de ikke tror at jeg forstår hvordan klimasystemet og verdensøkonomien virker. Verre var det at ingen, med unntak av noen talsmenn for storskala bruk av atomkraft, kom opp med noen alternativ løsning.
Ingen grunn til bekymring
Situasjonen illustreres godt av det ene innlegget som kom på trykk. I Aftenposten 21. juli hevder lektor Sven Røgeberg at det er umulig å foreta en planmessig overgang fra et tradisjonelt energisystem basert på kull, olje og gass til et fornybart energisystem basert på sol og vind. Årsaken er, i henhold til Røgeberg, at det krever mer energi å bygge vindmøller og solpanel enn disse leverer.
Dette argumentet har vært brukt av fossilindustriens støttespillere i flere tiår, uten at det er blitt riktigere av det. Det sentrale spørsmål er selvfølgelig hvor mange år det tar før en vindmølle eller et solpanel har produsert samme mengde energi som den mengden som gikk med for å lage dem.
Svaret er to til tre år for gammeldagse solpanel, og rundt under ett år for vindmøller på land som har varighet på 20 år. Siden det finnes vindmøller og solpanel som varer i rundt 20 år, betyr det at de bidrar mye netto energi i løpet av sin levetid – og at Røgeberg tar feil. Han har ingen grunn til å bekymre seg.
Tilbakebetaling på to år
Nå kan det tenkes at Røgeberg har en mer avansert bekymring, nemlig at tilbakebetalingstiden på et par år setter en grense for hvor fort et fornybart program kan vokse uten tilførsel av energi fra fossile kilder. Dette har også bekymret avanserte kritikere av sol- og vindbasert verden i mange tiår.
Gitt at tilbakebetalingstiden er rundt to år, er svaret at installert kapasitet av sol og vind ikke kan vokse fortere enn 50 prosent per år dersom all energien skal komme fra sol og vind. Men det er slett ikke hva som vil skje i årtiene fremover. Verden kommer til å bruke fossilt drevet infrastruktur (dieseldrevet anleggsutstyr og smelteverk drevet med kull og gass) for å lage vindmøller og solpanel helt frem til verden er fossilfri. Så nok en gang: Røgeberg trenger ikke bekymre seg.
Hvis samfunnsengasjerte lesere ønsker å se et detaljert og konsistent veikart for overgangen fra en fossil til en fornybar verden fra 2020 til 2050, er det bare å slå opp i Energy Transition Outlook 2018 som er et førsteklasses arbeid laget av det norske DNV-GL.
Her er flere innlegg i debatten:
Professoral ønsketenking om fornybar energi | Sven Røgeberg
Dropp klimaskammen, stem riktig! | Jørgen Randers
Energidebatt blottet for fakta | Kristian Hall
Følg og delta i debattene hos Aftenposten meiningar på Facebook og Twitter
