Debatt

Større tingretter gir bedre tingretter | Erling Røed Larsen

  • Erling Røed Larsen
    Medlem av Domstolskommisjonen

Små domstoler har oftere dommere som er uenige med sine kolleger ved samme domstol. Slike dommere får oftere sine dommer anket og omgjort, skriver Røed Larsen. Foto: Shutterstock / NTB scanpix

For å møte fremtidens krav vil større domstoler stå sterkere.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Et lands velferd er kritisk avhengig av god organisering og en velfungerende økonomi. Det krever at ressurser må brukes der de kan gjøre mest nytte for seg. Helt avgjørende nøkkelfaktorer er privat eiendomsrett, tilgang til frie markeder, et forutsigbart pengevesen, en sunn maktfordeling, et solid utdannelsessystem – og ikke minst et uavhengig rettsvesen. Med lov skal land bygges. For gjennomtenkte lover, upartiske domstoler og likhet for loven beskytter samfunnet.

Erling Røed Larsen er forskningssjef ved Housing Lab, Oslo Met og medlem av Domstolskommisjonen. Foto: Signe Dons

Det er derfor stor interesse for Domstolskommisjonens arbeid i Norge. Kommisjonen ser på struktur, virkemåte og organisering. 1. oktober kom kommisjonens første rapport, der vi foreslo å redusere antall tingretter for å styrke rettsvesenet og bedre ressursutnyttelsen. Større tingretter gir bedre tingretter.

Stordriftsfordeler og samværsgevinster

Hvorfor? For det første er det mulig å høste stordriftsfordeler. Slike fordeler observeres når det foreligger faste kostnader, og for domstolene betyr det bygg og personale. De faste kostnadene påløper jo uansett aktivitetsnivå.

For det andre er det mulig å nyte godt av samværsgevinster. Slike gevinster oppstår når folk knyttes og flyttes nærmere sammen. Det dreier seg om læring, spesialisering, fagfellesskap og ressursdeling.

For å undersøke om det faktisk fantes slike fordeler og gevinster, bestemte kommisjonen seg for å analysere data. Imidlertid gjorde vi dette med en stor forsiktighet og betydelig ydmykhet, for i data finner vi mye som ikke er viktig – og mye som er viktig, finnes ikke i data. Databaserte analyser må kombineres med skjønnsmessige vurderinger.

Les også

Domstolskommisjonen: Vi trenger større rettskretser | Yngve Svendsen

Etterprøvbare data

Likevel er vurderinger best når de kan suppleres med data som kan etterprøves av andre. Ta produktivitet. Det angir antall leveranser per innsatsenhet, og for domstolene er det forholdet mellom domsavsigelser og årsverk.

Høy produktivitet innebærer god utnyttelse av knappe ressurser. Det er imidlertid vanskelig å måle. For det første er domsavsigelser ikke en homogen variabel fordi det finnes et stort spektrum av sakstyper.

En domstol som har svært tidkrevende saker, kan risikere å fremstå som lite produktiv. For det andre kan årsverkene bli misvisende fordi det er stor variasjon i hvem som jobber hvor. Det er forskjeller i stillingstyper, kompetanse, alder og arbeidsinnsats. Hvis disse forskjellene går sammen med domstolenes størrelse, kan det gi vridninger i resultatene.

Det må derfor utøves et godt statistisk håndverk i det metodiske oppsettet av analysene, samtidig som resultatene må tolkes med varsomhet. Kort sagt: Eksperter må måle, og de må klare å kontrollere for feilkildene.

Les også

Domstolenes uavhengighet må sikres | Hans Petter Graver

Produktivitet og størrelse

To økonometrikere analyserte data med blant annet 886.719 tvistesaker, meddomssaker og eiendomssaker. På forhånd kunne vi ha fått flere utfall av studien mellom produktivitet og størrelse:

• Ingen sammenheng. Et slikt funn ville ha svekket en argumentasjon for sammenslåing av domstoler.

• Lineær sammenheng. Produktiviteten stiger jevnt med størrelse. Et slikt funn ville tale for å gjøre domstolene svært store.

• Krummet sammenheng. Produktiviteten stiger med størrelse, men stigningen avtar. Dette ville støtte et argument om å unngå svært små domstoler, men ikke støtte en påstand om å gjøre domstolene svært store.

Ekspertene fant det siste. Datasporene antyder at størrelsen nok minst må ligge på ti årsverk.

Dommeres uenighetsgrad

Å måle kvalitet er vanskeligere. Vi avgrenset de databaserte analysene til forhold som er viktige for kvalitet:

• Anke- og omgjørelsesfrekvenser.

• Likhet i domsavsigelser.

Her må vi trå varsomt. Hvis en dom holder lav kvalitet, øker sannsynligheten for en anke, men en anke betyr ikke nødvendigvis lav kvalitet. Likhet i domsavsigelser innenfor en domstol er ikke et bevis for høy kvalitet, men lav kvalitet kan vise seg som ulikhet i domsavsigelser.

Et uavhengig økonometrisk team analyserte data med 39.714 meddomssaker. De lagde et mål på en dommers uenighetsgrad, som angir hvor uenig en dommer er med kolleger ved samme domstol.

De fant at dommere med høy uenighetsgrad oftere opplever at dommene blir anket og omgjort. Små domstoler er assosiert med dommere som har høyere uenighetsgrad.

Gitt de data vi har og de mønstrene vi observerer, er det ikke riktig å si at en domstols størrelse er irrelevant. Snarere tvert imot. Større domstoler vil stå sterkere i møte med fremtidens krav.

  1. Les også

    Svaret er ikke å opprettholde de ørsmå tingrettene | Tor Langbach

  2. Les også

    Det er for mange små tingretter. Men Norge har fått sentraliseringsallergi. | Andreas Slettholm

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Domstolene

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Domstolene skal ivareta rettssikkerhet og forhindre maktovergrep

  2. KRONIKK

    Domstolskommisjonen: Vi trenger større rettskretser

  3. DEBATT

    Kort sagt, søndag 13. oktober

  4. DEBATT

    Kronprinsparets Fond fikk kritikk for Flyt-programmet. Her svarer de.

  5. DEBATT

    En liten presisering: Anki Gerhardsen gir ikke uttrykk for stipendkomiteens synspunkter

  6. DEBATT

    Medlemsvalg i stedet for landsmøtevalg gir bedre partiledere