Debatt

Kort sagt, tirsdag 22. oktober

Fotgjengere og refleks. Broer og droner. Trakassering i Forsvaret. Klima vs. natur. Aftenposten og IS-barna. Norske medier og kvinneidrett. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Fotgjengere må bruke refleks

Applaus til politiets «varsom-appell» til syklisters mangelfulle trafikkrespekt i egen - og det offentliges - interesser!

For fotgjengere appelleres til minst like stor «varsom-plakat» om bruk av refleks som forebyggende i tilsvarende og forebyggende interesser - uansett kjørendes observasjonsplikt!

Jon-Erik Christophersen, Oslo


Oppklarende om droner og broer

17. oktober hadde jeg kronikken «Droner skal avverge ulykker med norske broer» på trykk i Aftenposten. Fredag svarte Veivesenet med innlegget «Uviten om broer».

Jeg ønsker med dette å oppklare eventuelle misforståelser. Mitt poeng med kronikken er at droner kan gjøre inspeksjon av broer enklere, raskere og mer kostnadseffektivt. Jeg og mine medforskere mener ikke at droner kan erstatte menneskelige inspeksjoner fullstendig, men at droner kan gjøre en viktig tilleggsjobb. Etter kritikken Veivesenet fikk i en VG-artikkel fra 2017 om manglende inspeksjon av norske broer, har de varslet i en pressemelding at alle broer under deres ansvar nå er blitt sjekket. Dette er veldig bra. I samme meldingen slås det fast «effekten av økt bruk av droner også skal undersøkes». Oslofjordfondet, som finansierer prosjekter som bidrar til å løse utfordringer i regionen, har gitt penger og gode skussmål til vår forskning. Første del av forskningsprosjektet er vel overstått, og resultater ble lagt frem for publikum og Veivesenet 20. september.

Førsteamanuensis Yonas Ayele, Høgskolen i Østfold


Mobbing og trakassering i Forsvaret

Aftenposten har de siste dagene satt søkelyset på mobbing og seksuell trakassering i Forsvaret. Det er viktig. Det vi er forundret over, er at Aftenposten velger å komme med utsagn om at Forsvaret er et kvinnefiendtlig sted å jobbe, og at det ikke er en trygg arbeidsplass for dem som ikke føler seg hjemme i en tradisjonell machokultur. Dette er kraftige utsagn og påstander vi ikke kjenner oss igjen i. De bidrar heller ikke til å holde dette alvorlige temaet på et saklig nivå, noe som vi alle er tjent med.

Dette temaet er viktig for Forsvarets ledere, Forsvarets ansatte og oss som fagforening i Forsvaret. Dette er et tema som må adresseres klart og tydelig og tas tak i. Mange av de momentene som tas opp av Aftenposten, er viktige. Særlig det å skape en bedre og mer åpen rapporteringskultur. Alle er tjent med at sakene som oppstår, kan bli håndtert. Det vil mest sannsynlig være avgjørende for å hjelpe dem som blir utsatt for upassende adferd og trakassert.

Bakgrunnen for Forsvarets MOST-rapport var funn i både medarbeider- og vernepliktsundersøkelsen. Vi mener at initiativet Forsvaret tok, var modig. Det har også gitt mulighet til å ta tak i funn som er meget alvorlige og i større grad hindre det i fremtiden. Selv om det er rapportert om for mange alvorlige hendelser for begge kjønn i MOST-undersøkelsen, sier medarbeiderundersøkelser og undersøkelser blant de vernepliktige at de aller fleste trives godt i Forsvaret.

Jens B Jahren, leder Befalets Fellesorganisasjon og Johan Hovde, leder Parat Forsvar


Norsk natur farvel?

Geografer pleier å være gode på kart. Med kart kan man få frem poenger som vanskelig lar seg beskrive i ord. Jeg vil sterkt anbefale samfunnsgeografen Thor Egil Braadland en liten kartstudie. I Aftenposten 18. oktober latterliggjør han MDGs Rasmus Hanssons betimelige påminnelse om at «den som tror vi kan redde klimaet på naturens bekostning, har skjønt lite».

Braadlands poeng er at ikke all vindkraftutbygging fører til artsutryddelse. Og selvsagt har han rett – i en begrenset forstand. Det enkelte vindkraftverk utgjør en begrenset trussel mot artene. Det samme kan man si om alt annet. Det er ikke den enkelte veiutbyggingen eller den enkelte flatehugsten som truer naturmangfoldet, men summen av inngrep. Derfor kommer vindkraftanleggene, nye motorveier og nye snauflater på toppen av alle tidligere svekkelser av naturen.

Samfunnsgeografen anbefales derfor et kartstudie: I boken Norsk natur farvel? dokumenteres det gjennom kart og illustrasjoner hvordan norsk natur spises opp, bit for bit. I løpet av de siste tiårene har vi underlagt oss naturen i et omfang som opplagt er en trussel mot livsmiljøene. Boken burde være pensum i norske ungdomsskoler – og på geografistudiet.

Gjermund Andersen, styreleder, Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA)


Har regjeringen begynt å skrive Aftenpostens leder?

«Det beste hadde vært om foreldrene samtykket i at barna kunne reise», skriver Aftenposten om IS-barna i sin leder 14. oktober. Det beste for hvem, må man da spørre seg. Det kan ikke være det beste for barna de har i tankene, en rekke fagpersoner fra helsevesenet har allerede påpekt at det vil være et overgrep mot barna å skille dem fra sin nærmeste omsorgsperson.

Det virker mer som om Aftenposten snakker om det beste for regjeringen. Det er konflikt innad i regjeringen rundt dette spørsmålet, og det beste for regjeringen ville derfor være «om foreldrene samtykket i at barna kunne reise», for å bruke Aftenpostens ord. Det ville antageligvis løst regjeringens interne floke.

En kan nesten få inntrykk av at Solberg og Jensen har skrevet Aftenpostens leder. Det er ikke det vi trenger fra en innflytelsesrik samfunnsaktør som Aftenposten.

Hermann Køhn Sæther, stipendiat i filosofi, NTNU Bærekraft, Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU


Norske medier underminerer norsk kvinneidrett

Et samlet Medie-Norge misbruker sin makt og undertrykker norsk kvinneidrett. Hvorfor «fortjener» den det? Uten dekning blir oppmerksomhet og engasjement lavere. Der det skrives masse om de mannlige lagene og utøverne, dekkes de kvinnelige i forbindelse med mesterskap.

Det er knapt nok omtale når kvinnelandslaget i fotball skal spille. Herrelandslaget får fyldig dekning. Målt på resultat, skulle det vært motsatt. Skjevheten ødelegger kvinnenes markedsverdi. Utvikling av utøvere krever sponsorkroner. Sponsorer vil ha noe igjen for pengene. Da trengs det synlighet. Det er uakseptabelt at norske medier opptrer slik og indirekte hindrer utviklingen til norske idrettskvinner. Signalet er at jentene er mindre verdt og interessante enn guttene. Så hvorfor er frafallet større blant jentene? Jeg regner med det er økning i jentefotballen nå, etter stort fokus på fotballjentene i VM.

Så til norske medier: Ikke misbruk makten til å undertrykke kvinneidretten i Norge. Bruk den til å løfte frem begge kjønn like mye og øke kvinnenes markedsverdi.

Anne Irene Enge, MAER-coach


Aftenposten, Posten og provinsen

Eg er så heldig å vere osloboar med adresse Stryn på sommaren. Også slik sist sommar. Aftenposten i papirformat følgjer med på lasset.

Leveransen til postkasse sentralt i Stryn har vore stabil denne sommaren:

måndag: torsdagsavis levert

tysdag: fredagsavis levert

onsdag: søndags- og måndagsavis levert

torsdag: tysdagsavis levert

fredag: onsdagsavis levert

laurdag: laurdagsavis levert (!)

Er det riktig at Posten ikkje leverer på laurdag, den einaste dagen avisa kjem fram? Hadde det i tilfelle vore ein ide om andre enn Posten også leverte resten av veka?

Det må vere ei målsetjing å få avisa same dag eller dagen etter – også i provinsen. Eg ser med spenning fram mot neste sommar og leveranse til Bruagrenda Stryn. Forbetringspotensialet er stort.

Dag Olav Skrivervik

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Mobbing
  3. Seksuell trakassering
  4. Aftenposten
  5. Trafikksikkerhet
  6. Forsvaret
  7. Droner

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 22. september

  2. DEBATT

    Kort sagt, mandag 21. september

  3. DEBATT

    Kort sagt, søndag 20. september

  4. DEBATT

    Kort sagt, fredag 18. september

  5. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 17. september

  6. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 16. september