Kort sagt, onsdag 7. mai

Kjetil Rolness’ debattstil. Statsråd Trine Skei Grande og funksjonshemmede. Parsellhager. Kolonihager. Aftenpostens Gaza-dekning. Rødt, kapitalisme og kommunisme. Forbud mot engangsplast. Dette er dagens kortinnlegg.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Hvem er debattsabotør?

Kjetil Rolness er ny kommentator i Aftenposten. Avisens nåværende kommentatorstand er den beste i landet. De skriver godt og evner å belyse temaer fra nye, overraskende og utfordrende vinkler slik gode penner skal gjøre.

Problemet med Rolness er ikke hans penn eller meninger. Problemer er at han er så forutsigbar i sin argumentasjon og nedrig i sin karakteristikk av meningsmotstandere. Et lavmål var hans omtale av Jan Egeland under tittelen «Den kyniske samaritan» i VG nylig.

Rolness kan skrive, som han viser i sin første kommentar om norsk boligpolitikk. Men så glipper det.

I sitt svar til Antirasistisk Senter angående Steve Bannon og Nordiske Mediedager sier Rolness – av alle – at de er «debattsabotører», «senker nivået på den offentlige debatten» og «stempler dem man er uenig i». Tonen og den tilsynelatende totale mangelen på respekt for meningsmotstandere er «Facebook-Rolness» vendt tilbake.

Vi er mange som kunne tenke oss å være mer aktive i den offentlige debatten, men som kvier oss fordi vi ikke er interessert i å bli utsatt for hans karakteristikker. Jeg kommer fortsatt til å lese Aftenposten, men debatter med Rolness styrer jeg unna.

Inge Tvedten, Bergen


Hva betyr det å levere, statsråd Grande?

Jeg takker for svaret (23. april) om ditt engasjement for utviklingshemmede. Du fastslår at du «leverer». Dessverre finner jeg ikke et eneste konkret eksempel i svaret. FN-konvensjonen ble ratifisert av Stoltenberg-regjeringen. Dine leveranser består av en strategiplan, en handlingsplan og en stortingsmelding.

Historien gir lite håp om at disse følges opp. Utviklingshemmede er fortsatt en pariakaste, mer enn 30 år etter stortingsmeldingen i 1985 som førte til HVPU-reformen, som det var «bred tverrpolitisk enighet» om.

Dette er solid dokumentert i offentlige utredninger og forskning. I 2018 bor rundt 50 prosent av voksne utviklingshemmede i egen bolig, ofte i større institusjoner. Hva om bare halvparten av barn i skolepliktig alder i en norsk kommune fikk undervisning fordi man ikke hadde råd til mer – ville du da behøvd nye utredninger? Hvorfor pålegger du ikke bare kommunene å rydde opp når det gjelder levekårene for utviklingshemmede? Et parti – en statsråd – som ville gjøre noe med dagens diskriminering, ville scoret godt ved høstens kommunevalg. Jeg hadde et lite håp om at dette ville gjelde Venstre.

Torstein Vik, far og barnelege


Parsellhagen er ikke stengt

En parselldyrker kjenner ikke igjen Geitmyra skole- og parsellhager fra Erling Røed Larsens beskrivelse i Aftenposten nylig. Han beskriver området som øde og mennesketomt, avstengt for Oslos befolkning bak piggtråd.
Jeg forstår ikke hvorfor han strevde sånn med å finne en åpning i gjerdet når hovedinngangen står åpen dagen lang for alle som vil oppleve denne grønne oasen?

At det ikke var så mange der da Røed Larsen besøkte Geitmyra, henger nok sammen med at brukerne må vente mens de felles jordstykkene deles opp i parseller. Men så blir det liv og travelhet! Kom tilbake i midten av mai og se folk fra alle verdensdeler så og plante, og se skoleklasser og barnehagebarn bli kjent med metemark og ting som vokser. I løpet av en sommer kan man oppleve barnehager på utflukt, dyrkingskurs, plantebytte, konserter, pikniker, hagefester, eplehøst og saftpressing, Geitmyradagen med kortreist mat, musikk og poesi, dugnad, grilling og barnebursdager i det grønne.
Små private hytter og hager har vi ikke her, bare jordstykker som byfolk kan sette seg på liste for å leie. Forsømmes dyrkingen, slipper nestemann til.
Ja, området er inngjerdet, ellers kunne jo ikke barna løpe fritt. Men som sagt, porten er åpen hele dagen fra 08.00 til 20.00.

Velkommen tilbake og se selv, for eksempel på omvisning 18. og 25. mai?

Line With, parselldyrker


Kolonihagene og byutvikling

Erling Røed Larsen skriver i Aftenposten at det er de «privilegerte få» som har glede av kolonihagene. I global sammenheng er det også de «privilegerte få» som bor i Norge.

Norge er inne i en periode med sterk befolkningsøkning. Det må planlegges for et økende antall unge, enslige, barnefamilier og eldre. Vi trenger god bypolitikk der trivsel og belastninger blir jevnt fordelt og hvor det er til nærhet til grøntområder, kulturtilbud, utdanning og arbeid.

Folk fra alle sosiale lag og ulike samlivsformer bor i kolonihage. Barn og unge, gamle og enslige møtes på tvers av sin vanlige omgangskrets. Kolonihagene er åpne for kolonister og byens befolkning i sommerhalvåret, og det arrangeres en mengde aktiviteter. Skoleklasser, barnehager, sykehjemsbeboere og naboer besøker hagene flittig. Det er mye magisk som kan skje i en kolonihage hvor både grevling og rådyr rusler omkring. De utrydningstruede biene trives også godt hos oss, og kolonister er i dag sitt ansvar bevisst og dyrker giftfrie planter som biene trives med.

Norsk kolonihageforbund mener at kolonihagene er en del av løsningen på god byutvikling og må ses i det perspektivet. I stedet for å stå i bilkø på vei til hytta på fjellet eller ved sjøen drar kolonistene til parsellen for å dyrke.

Johnny Aasen, leder Norsk kolonihageforbund


Aftenpostens Gaza-dekning

Hamas skyter ut flere hundre raketter fra Gaza mot Israelske byer. Flere mennesker skades og drepes. Israel svarer med flyangrep mot utskytningsramper plassert midt i bebyggelsen. Aftenpostens overskrift: Flere palestinere drept i israelske flyangrep. Deretter en vanlig opplisting av «ubevæpnede demonstranter» ved grensegjerdet, intet om brannbomber, granater og skyting. Dette er Aftenpostens «solid bakgrunn for egne meninger». Aftenpostens nylig publiserte artikkel om økende europeisk antisemittisme har liten effekt i redaksjonen! Alt henger sammen med alt.

Rolf Kirschner, Oslo


Kampen om Arktis

I Aftenposten 4. mai uttrykker Torbjørn Pedersen bekymring for at polarforskning og utstrakt forskningssamarbeid bidrar til at slagmarken i nord blir utjevnet, og at det kan gi nye utfordringer som kan vise seg å bli ubehagelige for lille Norge.

Forskningssamarbeidet har først og fremst bidratt til å styrke relasjoner og forståelse mellom landene. Interessen for Arktis og nordområdene øker. I sin kronikk «How to write an Arctic story in 5 easy steps» i Arctic Today (2018) skriver Heather Exner-Pirot ironisk at skal du få noe om Arktis på trykk, må du løfte frem klima, urbefolkning, kampen om naturressurser og ikke minst konflikter. Det mest effektive er å bruke overskriften «Ny kald krig». Hun har dessverre rett. Vi finner lite om at samarbeidet i nord fungerer godt.

Deling av kunnskap bidrar ikke til å svekke norsk forsvarsevne. Sensitiv informasjon, som høyoppløselige data om sjødyp og bunntyper i kystnære områder, forvaltes under et strengt sikkerhetsregime. Når det gjelder andre typer data og kunnskap som Pedersen refererer til, stiller andre langt sterkere enn Norge. Deling av kunnskap om fysiske forhold i nordområdene og om naturens muligheter og begrensninger, bidrar først og fremst til å sikre en god forvaltning og trygge fremtidig aktivitet i våre nordligste farvann.

Morten Smelror, geolog


Rødts havari

Mímir Kristjánsson raljerer over at mitt forenklede og billedlige språk om kapitalisme og markedsøkonomi ikke opererer innenfor rammen av hans marxistiske forståelse av kapitalismens opphav og historiske funksjon. Det får være. Jeg er sikker på at de fleste andre forsto poenget:

Kapitalismen og markedsøkonomien gir absolutt ingen garantier for gode samfunn der menneskene lever gode liv, men er heller ikke til hinder for det. Dette på samme måte som at demokratiet ikke gir noen garanti for kloke beslutninger, men heller ikke er til hinder for det.

Vi vet ikke om kapitalismen og markedsøkonomien er økonomiens endelige stadium. Vi kan ikke utelukke at det vil dukke opp et bedre system i fremtiden.

Det vi derimot vet, er at det økonomiske systemet som Rødt og Kristjánsson ønsker å innføre, med all sannsynlighet vil ende i krise og katastrofe. Rødt og kommunismens økonomiske ideer har vært utprøvd i tallrike land, på ulike kontinenter, til ulike tider, av tallrike politiske bevegelser gjennom de siste 100 år. Det har endt med katastrofe og menneskelig lidelse i 100 prosent av tilfellene. Nå senest i Venezuela, der 15 prosent av befolkningen har flyktet landet, og regjeringen kjører over utmagrede demonstranter med pansrede militære kjøretøy.

Galskap er å gjøre det samme om og om igjen og forvente et annet resultat, sa Albert Einstein. Rødt har opphøyd slik craziness til sin evige og hellige ideologi. I sannhet et intellektuelt havari.

Fredrik Mellem, styremedlem i Oslo Arbeiderparti


Ingen flere unødvendige stopp for ny E18!

I Aftenposten 2. mai kunne vi lese at første del av Ny E18 Vest nå står bom stille. Veivesenet jobber nå for byggestart høsten 2021, to år senere enn planlagt. Manglende midler til innløsing av boliger får disse konsekvensene. Dette er dårlig nytt. Prosjektet trenger fortgang, ikke trenering.

Bedriftene er opptatt av at fremdriften i viktige samferdselsprosjekter opprettholdes. Dette dreier seg om arbeidsplasser og miljø. Veien vil gi bedre fremkommelighet for bussen som i dag står og stanger i kø.

Nå må politikerne finne en løsning. Vi trenger en bedre E18 for å få bussen, godset og næringstransporten frem. E18 er allerede i dag en nasjonal flaskehals. Transportkostnader påvirker konkurransekraften direkte. Bedriftene kan ikke leve med en trenering av et veiprosjekt som vil bedre fremkommeligheten i den regionen i Norge med størst befolkningsvekst. Nå må regjeringen bevilge de nødvendige midlene i revidert nasjonalbudsjett. Bedriftene har ikke råd til flere utsettelser.

Nina Solli, regiondirektør i NHO Viken Oslo


Forbod mot eingongsplast

Regjeringa vil innføra forbod mot eingongsplast frå sommaren 2020. Min fyrste tanke var at her skal regjeringa syna handlekraft og demonstrera for skulestreikande ungdom at dei tek miljøet på alvor.

I Noreg vert det produsert 8000 tonn mikroplast pr. år. Av det kjem 5000 tonn frå slitasje av bildekk. Halvparten av dette hamnar i havet, resten på marka attmed vegane. Regjeringa går inn for bygging av fleire motorvegar. Dette innbyr til høgare fart og meir biltrafikk. Det hjelper lite med elektriske bilar, sidan ein Tesla på 2250 kg legg att meir mikroplast enn min gamle Golf som veg berre 1400 kg.

Kva hjelper det å forby nokre plastgaflar når regjeringa løyver milliardar på milliardar til meir motorvegar?

Eirik Holten, Nittedal