Nesepusting fremmer neppe yteevnen i kondisjonsidretter
Det er lite sannsynlig at man kan oppnå fordeler ved å trene med gjenteipet munn.
«Mr. Pimp-Lotion» har fått mye oppmerksomhet i mediene. I en lang rekke oppslag forteller rapperen med tyngde om fordelene med å trene kondisjon med gjenteipet munn. Dette må i det minste nyanseres.
Thomas Thrap Huse er mannen bak artistnavnet «Mr. Pimp-Lotion». Ved siden av å være rapper og musikkprodusent fremmer han påstander om de overlegne effektene nesepusting har fremfor munn- og nesepusting ved kondisjonstrening. Han bruker også fagtermer for å gi autoritet til påstandene sine.
Spontant kunne man tenke seg at Huses nesepusting i grunn er ment som et artig påfunn, men vi ser også andre legge ut bilder av gjenteipede munner på diverse sosiale medier.
Det fremstår derfor for oss som om nesepust under trening begynner å få en viss grobunn her til lands – i sterk motsetning til hva tilfellet var på 1930-tallet, da svenske journalister anklaget norske skiløpere for å jukse fordi de konkurrerte uten gebiss i et forsøk på å øke luftinntaket.
Løsrevne teorier gis autoritet
Thomas Thrap Huse hevder blant annet at nesepustingen fører til en høyere konsentrasjon av karbondioksid i kroppen, som igjen gir en «sterkere» Bohr-effekt, som gjør at mer oksygen når musklene.
Bohr-effekten er høyst reell, men …
Karbondioksid (CO₂) produseres som et biprodukt når cellene forbrenner næringsstoffer ved hjelp av oksygen. Produksjonen er spesielt høy i muskler når behovet for næring og oksygen øker under trening. Den økte produksjonen av CO₂ i muskelcellene letter transporten av oksygen fra blodet til cellene (Bohr-effekt).
Denne mekanismen sørger for at mest mulig oksygen frigjøres der det trengs mest – det vil si i musklene. Vi trenger altså ikke puste med nesen for å stimulere denne effekten. Under trening øker også muskelcellenes varmeproduksjon, noe som øker frigjøringen av oksygen til musklene.
Effekten kommer ikke fra nesen
Blodårene i arbeidende muskler utvider seg under trening for å øke forsyningen av oksygen og næring til muskelcellene. Imidlertid er det også en innsnevring av blodårer til andre organer, også dette for å fordele mest mulig oksygen til musklene.
Nesepust sies å øke mengden nitrogenmonoksidgass (NO) i luftveiene med opptil 15 ganger og at dette bedrer kondisjonen fordi NO utvider blodårene. Hvis vi ser bort fra det faktum at NO er svært ustabilt og derfor mister sine egenskaper etter meget kort tid, så kan man spørre seg hvordan NO-molekylene, angivelig dannet ved nesepusting, kan «vite» at de kun skal påvirke muskelcellenes blodårer?
De kan ikke det!
Blodårene produserer selv NO. Gassen frigjøres når det er nødvendig for lokalt å utvide blodårene uten at vi må endre pustevanene våre for å få en effekt.
«Biohacking» eller fysiologisk tøv?
Ved naivt å bruke løsrevne fysiologiske konsepter er det en enkel kunst å finne forklaringer for å støtte troen på at en gjenteipet munn fremmer fysisk ytelse.
Derfor er det viktig å skille mellom hva som er årsaken til god fysisk ytelse, versus hva som ser ut til å være årsak og virkning – men som ikke er det.
I denne kommentaren har vi valgt å ignorere Thomas Thrap Huses påstander om at mennesker ikke bør tøye etter trening eller varme opp før en spurt fordi løver ikke gjør det. Vi overser også påstanden om at høyre og venstre nesebor kan aktivere ulike deler av nervesystemet og på den måten eksempelvis justere pulsen.
Slik er det naturligvis ikke. Og vi anser det som lite trolig at løvene endrer sine pustevaner i nær fremtid.
