Norsk Narkotikapolitiforening fikk sette dagsorden
Mediene har latt seg bruke av aktivister i uniform.
Rolleforståelsesutvalgets rapport som ble lagt frem 11. januar, bekrefter at det har vært en omfattende og uakseptabel sammenblanding av rollene til en interesseorganisasjon, Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF), og politiet.
Rapporten inneholder også et vedlegg på 73 sider om medienes rolle, skrevet av Birgitte Ellefsen, som er førsteamanuensis ved Politihøgskolen.
Hun skriver blant annet: «Mange reportasjer som handler om narkotikaproblemets art og omfang, fremstår som initiert av NNPF selv og følger som hovedregel en oppbygning som dette: NNPF-representanter varsler om økt omsetning og bruk av narkotiske stoffer i lokalmiljøet og advarer om at ungdommer er i stadig sterkere risiko for å bli lokket til å prøve, utvikle avhengighet og bli alvorlig syke eller dø.»
Fikk sette agendaen i journalistikken
Én ting er at NNPF-medlemmer fremmer sine synspunkter i kronikker og debattinnlegg. Men de har altså hatt stor innflytelse også på den redaksjonelle dekningen, særlig frem til 2016, da daværende helseminister Bent Høie (H) gikk inn for rusreform.
Ellefsen skriver at NNPF som hovedregel fikk sette agendaen i informasjonsjournalistikken.
Det stoppet ikke i 2016. Ellefsen viser at NNPFs aktivitet i mediene økte kraftig rundt 2019, da organisasjonen engasjerte seg sterkt mot Solberg-regjeringens rusreform.
Fra 2016 til 2020 ble det publisert 255 reportasjer der NNPF var omtalt, hvorav 214 hadde hovedvekt på organisasjonens budskap. Som oftest var NNPF eneste kilde. Året etter nådde samrøredebatten mediene, og fire av fem reportasjer hadde hovedvekt på «alternative budskap», de var altså mer kritiske.
Inngår i kampanje
Ellefsens gjennomgang starter med dannelsen av NNPF i 1991 og slutter med 2021. Men også senere har vi sett en lignende kampanje i en rekke lokalaviser landet rundt. Politifolk står frem med advarsler om kraftig økning i bruken av narkotika, særlig blant ungdom. Påstanden skal underbygge at NNPF mener at forslag om avkriminalisering eller legalisering er skadelig i seg selv ved at det får flere til å prøve.
I forlengelsen av dette hevdes det ofte at mange unge nå tror at narkotika er lovlig, selv om den undersøkelsen som har spurt om dette, i regi av Folkehelseinstituttet, viser at dette gjelder bare 5 prosent. Mer enn dobbelt så mange tror at loven er strengere enn den faktisk er, og at de kommer i fengsel dersom de tas for bruk og besittelse.
Forestillingen om sterkt økt bruk blant unge inngår i NNPFs kampanje for å få politikerne til å overprøve Riksadvokatens brev av 9. april 2021, der adgangen til ransakelse presiseres på en slik måte at politiet i langt mindre grad kan bruke dette inngripende virkemiddelet. Senterpartiet og Fremskrittspartiet følger opp.
Snakker man med fagperson eller aktivist?
Fremdeles får politiets og NNPFs påstander og virkelighetsbeskrivelse ofte stå uimotsagt.
Journalistene burde sette dem inn i en kontekst der det vises til spørreundersøkelsene i regi av Folkehelseinstituttet og Nova, og gjerne snakke med forskere.
Selv om det vil være lokale variasjoner – rusmiljøer ved skolene kommer og går, kan ikke forskerne bekrefte noen klar økende trend på nasjonalt nivå. Som seniorforsker Anne Line Bretteville-Jensen ved Folkehelseinstituttet sa det i november: «Jeg vil heller si at de siste ti årene har vært preget av stabilitet.»
Journalistene burde også stille et enkelt spørsmål til politifolkene: Er de medlemmer av NNPF? Både journalisten og leseren har interesse av å vite om man snakker med en fagperson eller en aktivist.
Medierevisjonen er en fast spalte for mediekritikk. Spaltister er Kjersti Thorbjørnsrud, Jan Arild Snoen og Anki Gerhardsen.
