Kan egentlig skolen utjevne sosiale forskjeller?

Er det en urimelig forventning?

I disse dager begynner hundretusenvis av barn og unge på skolen. Elevene stiller med svært ulike forutsetninger. Derfor har det lenge vært ansett som en av skolens viktigste oppgaver å skulle utjevne sosiale forskjeller mellom dem.

Men kan egentlig skolen utjevne sosiale forskjeller?

Skolen har nemlig i lang tid – i hvert fall tilsynelatende – gjort det motsatte.

Det er i alle fall det studier har vist siden den offentlige utredningen «Utdanning og ulikhet» fra 1976. Siden da har det vært rimelig klart at elevene i stor grad presterer i henhold til foreldrenes utdanningsnivå.

Forsterker ulikheter

Så sent som i vår publiserte forskere fra Høgskolen i Innlandet en studie hvor de hevder at norsk skole forsterker sosiale ulikheter mellom elever. Den føyer seg inn i rekken av bidrag som peker på hvordan skolen bryter med den politiske og allmenne forventningen om å utjevne sosiale forskjeller i samfunnet.

Men hviler denne forventningen på en antagelse om at skolen kan, og derfor også burde, motvirke sosial ulikhet? Kan det for eksempel tenkes at lærerne, skolens førstelinje, mangler ressurser til å realisere dette målet? Og at det derfor er urimelig å forvente at skolen skal bidra til sosial utjevning?

Utdanningsforbundets leder og tidligere lærer Steffen Handal deltok i en debatt om sosial utjevning i skolen under fjorårets Arendalsuka, en årlig politikkfestival. Han løftet da frem det paradoksale ved at denne forventningen hverken er nedfelt i opplæringsloven eller i det nyreviderte læreplanverket for Kunnskapsløftet: « ... Det er noe usagt ved dette, så egentlig har vi trodd at det var skolens mandat uten at det faktisk er det.»

Forventningen er kun å finne i stortingsmeldinger som kan hevdes å danne et slags utgangspunkt for det reviderte læreplanverket. Jeg er medlem av forskningsprosjektet Pioneered, som undersøker ulikhetsprosesser i utdanning. En nylig publisert studie derfra kaster nytt lys over skolens rolle i sosial utjevning. Den viser nettopp hvordan skolen og lærerne tillegges et ansvar for å motvirke sosial ulikhet i samfunnet.

Ansvar for utjevning

Skolebidragsindikatorer er et eksempel på denne ansvarstilskrivelsen for å utjevne sosiale forskjeller. Siden 2004 er de blitt brukt til å måle skolers bidrag til elevenes læring, justert for deres sosiale bakgrunn.

Dette er en måte å ansvarliggjøre aktører i skolen for elevenes prestasjoner, og derfor også for prestasjonsforskjeller mellom dem. Slik kan myndighetene regne ut hvilke skoler som er henholdsvis gode og dårlige.

Da blir sosial utjevning et spørsmål om å redusere en målbar sammenheng mellom elevenes prestasjoner og deres sosiale bakgrunn. Slik fremstilles skolen som ulikhetens fremste botemiddel.

Den sosiale ulikheten som kommer til uttrykk blant elevene, risikerer da å bli behandlet som uavhengig av strukturelle årsaker til sosial ulikhet i samfunnet. Årsaker som befinner seg utenfor klasserommet og skoleporten. Det er problematisk i et relativt egalitært samfunn som Norge, hvor ulikhetene øker.

Realistiske forventninger

SV-politiker Freddy André Øvstegård påpekte i den samme utjevningsdebatten under Arendalsuka at noe av det fine ved den norske fellesskolen er at «advokatsønnen» og «rørleggerdatteren» møtes i det samme klasserommet.

Han kunne også sagt at det ikke er skoler og læreres feil at advokaters snittlønn er omtrent dobbelt så høy som rørleggeres. Eller at den er nesten tre ganger så høy som for en butikkmedarbeider. Skal skolen på en eller annen måte kompensere for slike forskjeller og det som verre er?

Innføringen av det nye Kunnskapsløftet er avløst av den mye omtalte tillitsreformen, der skolen er et viktig fokusområde. En slik tillitserklæring må også innebære realistiske forventninger til hva skolen skal få til, og derfor også en klargjøring av skolens rolle i å utjevne sosiale forskjeller.

Da trengs også ytterligere forskning og debatt om hvorvidt skolen kan bidra til å motvirke sosial ulikhet i samfunnet, og eventuelt under hvilke rammebetingelser denne utjevningen skal foregå.