Hva skjer hvis delelinjeavtalen med Russland ryker?

  • Geir Hønneland
    Geir Hønneland
    Seniorforsker Fridtjof Nansens Institutt
Russlands utenriksminister Sergej Lavrov (t.h.) undertegnet sammen med daværende norsk utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) den historiske delelinjeavtalen.

En pragmatisk og kompromissøkende fiskeriavtale står på spill.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Da det i april 2010 ble kjent at Russland gikk med på å dele det omstridte området i Barentshavet i to like deler, brøt jubelen løs i Norge – med rette.

Nylig tok lederen i Statsdumaen (underhuset til den russiske nasjonalforsamlingen) til orde for at Russland skulle annullere delelinjeavtalen. Hva ville skjedd med fiskeriforvaltningen i Barentshavet om den røk?

Norsk-russisk suksesshistorie

Barentshavet er et av verdens rikeste fiskefelt – blant annet finner vi verdens største torskebestand der. Norge og Sovjetunionen startet på midten av 1970-tallet å forvalte de viktigste bestandene sammen, i en bilateral fiskerikommisjon hvor de delte ressursene 50/50. Én andel ble satt av til tredjeland, basert på historisk fiske, men kyststatene fikk mer enn før. Særlig Storbritannia tapte mye.

Den norsk-russiske fiskerikommisjonen har vært en suksesshistorie. I tiår etter tiår har den lyktes i å opprettholde fiskebestandene i Barentshavet på et til dels oppsiktsvekkende høyt nivå.

Oppsiktsvekkende er det også at dette er et samarbeid mellom et NATO-land og Russland. Mens sikkerhetspolitisk allierte og felles EU-stater lenger sør har slitt med fiskeriene, har Norge og Russland lyktes i sin pragmatiske og kompromissøkende tilnærming i nord.

Hvis delelinjeavtalen faller, vil det bli utfordringer i fiskerikontrollen.

I tillegg til de gode resultatene biologisk sett er det skapt en norsk-russisk politisk allianse, paradoksalt nok med våre egne sikkerhetspolitisk allierte og nordiske naboer som motpart.

På 1990-tallet utfordret Island forvaltningsregimet i Barentshavet. Norge og Russland sto sammen. De senere år har EU og Storbritannia raslet med sablene. Norge og Russland har igjen stått sammen.

Et bolverk mot «inntrengere»

Hvis delelinjeavtalen faller, vil det bli utfordringer i fiskerikontrollen. Muligens vil forvaltningssamarbeidet lide.

Om det ikke blir satt omforente totalkvoter, kan Norge og Russland komme til å sette egne kvoter som ikke nødvendigvis vil være innenfor de vitenskapelige anbefalinger.

Hva vil da EU og Storbritannia gjøre? Og våre vestnordiske naboer Færøyene, Grønland og Island, som alle har kvoter i Barentshavet?

For Norge har alliansen med Russland vært et bolverk mot «inntrengere» sør- og vestfra. Under normale omstendigheter ville det vært en reell fare for at andre ville benyttet seg av brister i det norsk-russiske forsvarsverket og på en eller annen måte «tatt seg til rette», som for eksempel å sette egne kvoter uten kyststatenes tillatelse. I en krigssituasjon er det å håpe at våre sikkerhetspolitisk allierte vil vise tilbakeholdenhet.

Om krigen tar slutt

Så må det sies at det norsk-russiske forvaltningsregimet etter nesten et halvt århundre har slått dype røtter i begge kyststatene. Vi er simpelthen blitt så vant til å gjøre ting på samme måte at vi nok i stor grad vil fortsette etablert forvaltningspraksis selv uten møter i fiskerikommisjonen.

Kanskje vil totalkvoten bli noe høyere enn de vitenskapelige anbefalingene, og det kan bli utfordringer med kontrollen i det omstridte området. Men dersom krigen i Ukraina tar slutt og vi kommer tilbake til normalen i løpet av et par års tid, vil neppe ubotelig skade være gjort.