Debatt

Vi må ikke gi opp vaksinenølerne

  • Ivar Anders Eide
    Ivar Anders Eide
    Overlege ved Nyreavdelingen, Akershus universitetssykehus
Påfallende mange av dem som nøler med vaksine, kommer opprinnelig fra et annet land enn Norge, skriver overlege Ivar Anders Eide.

De observasjonene jeg skal dele med dere, er ikke forskning. Men de fortjener å bli hørt.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Jeg arbeider som lege for nyretransplanterte og personer med alvorlig nyresvikt. Dette er pasientgrupper som er særlig utsatt for alvorlig covid-19-sykdom.

Mange av pasientene vi følger ved Ahus, har et annet morsmål enn norsk. Sammen med Landsforeningen for nyrepasienter og transplanterte lagde vi derfor informasjonsfilmer på 25 språk, en vaksinasjons-podkast og en studie på effekten av å skreddersy informasjon om covid-19 til nyresyke og til den enkelte pasient. Likevel var det flere som ikke ønsket vaksine. Påfallende mange av dem kom opprinnelig fra et annet land enn Norge.

Sitter fast i grublerier

De observasjonene jeg skal dele med dere, er ikke forskning. Like fullt, noen ganger er observasjoner viktige nok til at de fortjener å bli hørt.

Første pasient har forlest seg på vaksinens mulige bivirkninger. Jeg sitter og vipper ytterst på stolen og venter på muligheten til å si de forløsende ord som leder ham rett til vaksinasjonskontoret. Det skjer ikke. Det er ikke slik man skaper endring. Jeg bestemmer meg for være mer tilbakelent og undrende neste gang.

Personen jeg møter nå, sitter fast i grublerier.

«Alt er bare rot», sier hun.

Alle beslutninger utsettes. Etter å ha ryddet i hennes bekymringer sammen og skrevet argumenter for og imot vaksine på et A4-ark, sier hun: «Jo, jeg tar den.»

Så godt som alle samtalene med vaksinenølerne endte med en sprøyte i skulderen

Neste pasient har jeg fulgt i flere år. Han ønsker ikke å delta i studien vår. Jeg hadde lagt merke til at de som ikke ønsket vaksine, heller ikke ville delta i studien.

«De vil ikke bli sett i kortene», tenker jeg høyt for meg selv.

«Jeg er redd for å bli prøvekanin for vaksinen», sier han.

Vedkommende har vært prøvekanin én gang, i et annet land, for hvor mye juling man kan tåle, på bestilling fra landets myndigheter.

« ... men norske myndigheter behandler heldigvis sin befolkning bedre.»

Noen uker senere tar han vaksinen.

«Jeg er jo i Norge nå», sier han. «Jeg stoler på Norge.»

Vaksinetroll

Jeg har hatt en 15–20 slike samtaler. De fleste leger og sykepleiere ved vår avdeling har hatt slike samtaler.

«Dette er jo ikke en gjeng med konspirasjonsteoretikere.» Det summer rundt lunsjbordet.

«Bare la dem snakke, ikke si noe. Hvis det som virket logisk inni hodet blir sagt høyt, hører de selv at det ikke henger på greip.»

Jeg får assosiasjoner til nettroll som sprekker når de får omgivelsenes søkelys på seg. Jeg lurer på om de kanskje er mange, de som lytter til et vaksinetroll inni seg, de som må møte en tålmodig lytter før trollet sprekker.

Tid – helsetjenestens største knapphetsgode – tiden som spises fra alle kanter, særlig under pandemien.

Samtale hjelper

Denne høsten analyserer vi immunrespons etter covid-vaksinering hos våre pasienter. Jeg drar kjensel på flere navn i datafilen med en senere vaksinedato enn de andre.

Noen av dem har jeg møtt, andre har kolleger møtt og fortalt om.

«Merkelig», tenker jeg. Så godt som alle samtalene med vaksinenølerne endte med en sprøyte i skulderen.

«Wow!» sier kollegaen min, idet han ser at det samme gjelder ham.

«Wow! Hun også. Den så jeg ikke komme.»

Han ser tenksomt ut i luften.

«Vi må ikke gi opp vaksinenølerne.»


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les også

  1. Aftenposten mener: Koronapass er på sin plass

  2. Drømmer du om juleshopping i Europa? Nå kan én gruppe se langt etter det.

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. koronavaksine