Debatt

Vi trenger et nytt høyskolesystem

  • Per Nyborg
    Per Nyborg
    Pensjonist og tidligere ekspedisjonssjef.
Høgskolen i Oslo ble slått sammen med Høgskolen i Akershus til Høgskolen i Oslo og Akershus i 2011. I 2018 byttet de navn til Oslo Met storbyuniversitetet.

Høyskoleoppdraget har smuldret bort.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

En universitetscampus på Nesna var ingen god idé. Nå vil alle politiske partier ha høyskolen tilbake. «Etter valget skal vi skrive regjeringserklæring om at det skal være høyskole på Nesna», sa Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum 31. juli.

Hva slags høyskole er det politikerne vil ha? Det er nesten bare navnet som nå skiller en høyskole fra et universitet. Høyskoleoppdraget – nærheten til region og lokalt næringsliv – har smuldret bort med universitetsambisjonene.

Viktig virkemiddel

Det er 50 år siden Stortinget etablerte høyskoleutdanning som et alternativ til universitetsstudier for å kvalifisere til arbeid i næringsliv og samfunn. Målet var 100.000 studieplasser i postgymnasial utdanning innen 1995.

Få år senere var det flere enn 100.000 studieplasser bare i høyskolene. Da hadde man oppgradert en rekke yrkesutdanninger til høyskolenivå, blant annet for lærere, ingeniører og sykepleiere. Nye ett- og toårige studier ble populære. Høyskolen ble samtidig et viktig distriktspolitisk virkemiddel.

I 1995 kom høyskolene under samme lov som universitetene. Også høyskolene skulle nå drive forskning. Kvalitetsreformen i 2001 åpnet for at høyskoler kunne søke om opprykk til universitet.

Det yrkesrettede løpet er forsvunnet.

Fokuseringen på forskning fortsatte med strukturreformen i 2015. Den ble vedtatt. Til tross for at stortingskomiteen uttalte at etablering av høyskolene hadde vært et av de viktigste virkemidlene for å sikre næringslivet i distriktene høy kompetanse.

Kun ett løp

Vi har ikke lenger to forskjellige løp i vårt statlige system for høyere utdanning. Det yrkesrettede løpet er forsvunnet. Vi har også mistet høyskolene som regionale kraftsentre.

Vi har nå ti universiteter og fem vitenskapelige høyskoler, men bare seks statlige høyskoler. I tillegg er det 25 private høyskoler. Mange av institusjonene har flere campuser og tilbud som er geografisk spredt. De statlige universitetene og høyskolene har 70 studiesteder, de private høyskolene har 40.

Men spredt over hele landet har vi også 73 fylkeskommunale og private fagskoler med til sammen 183 studiesteder. Utover dette finnes det et antall studiesentre som formidler utdanningstilbud fra ulike tilbydere.

Stort behov

Fagskoleutdanningen har vært i stadig utvikling. Nå fremstår den som et alternativ til universitet og høyskole under betegnelsen «høyere yrkesfaglig utdanning».

Det er et stort behov for fagskoleutdannet personell. Landsorganisasjonen (LO) krever en økning fra 20.000 til 100.000 studieplasser i fagskolesektoren. Det er for eksempel 300.000 i universitet- og høyskole-sektoren.

Universiteter og høyskoler er styrt av «UH-loven». Fagskolene er styrt av lov om høyere yrkesfaglig utdanning. Disse lovene bestemmer blant annet styringen av institusjonene, utdanningens kvalitet og studentenes rettigheter. De gjelder for alle institusjonens studiesteder. Studiesentre er ikke omfattet av dette lovverket.

Universiteter og høyskoler tilbyr høyere utdanning basert på forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. Fagskolene tilbyr høyere yrkesfaglig utdanning til bruk i arbeidslivet uten ytterligere opplæringstiltak.

Utdanningen bygger på kunnskap og erfaring fra ett eller flere yrkesfelt og pedagogiske, etiske, kunstfaglige og vitenskapelige prinsipper.

Fagskolen skal frem

I juni 2021 la regjeringen Solberg frem en strategi for den videre utviklingen av høyere yrkesfaglig utdanning. Fagskolen skal ha en bred plass i utdanningssystemet.

Den skal både styrke kompetanse for dem som er i arbeid, og tilby utdanning for de som har ambisjoner om mer utdanning etter videregående opplæring. Fagskolen skal også åpne for videre karrierevei.

I sommer var Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum på besøk på Nesna på Helgelandskysten. Da lovet han å gjenåpne den omstridte høyskolen.

Fagskolen vil få rett til institusjonsakkreditering slik at en fagskole selv kan kvalitetssikre og starte nye studieprogram. Den vil være lik den universiteter og høyskoler har i dag. Regjeringen vil også satse på sentre for fremragende høyere yrkesfaglig utdanning.

Videre åpner regjeringen for at høyere yrkesfaglig utdanning kan plasseres på et høyere nivå enn nå i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR). Her oppfylles ønskene til LO og andre som har tatt til orde for at fagskoler kan vurderes for opprykk til faghøyskole.

To utdanningsveier

Med høyere yrkesfaglig utdanning på samme nivå som bachelor vil slik utdanning fremstå som et alternativ til universiteter og høyskoler. Vi kan igjen få et to-løps system for høyere utdanning i Norge med en forskningsbasert universitets- og høyskole-sektor og en yrkesfaglig sektor med hovedtyngde på erfaringskompetanse.

La oss ikke utelukke muligheten for to utdanningsveier til samme yrke, slik som vi har for ingeniør. Kunnskaper og ferdigheter kan være forskjellige. Den generelle kompetansen kan likevel være den samme.

Separate beskrivelser av akademiske studier og yrkesfaglige studier på det enkelte NKR-nivå vil sikre de akademiske studiers egenart. Det vil også hindre en akademisering av de yrkesfaglige utdanningene.

Med likeverdig kompetanse kan vi også vurdere å ta i bruk gradsbetegnelsene bachelor og master for høyere yrkesfaglig utdanning. Slik kan faghøyskolen bli den nye høyskolen. Kanskje også på Nesna.


  • Delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Høyere utdanning
  2. Skole og utdanning
  3. Utdanning