Migranter dør i skogene ved EUs østlige grenser
Men denne saken handler egentlig lite om polsk migrasjonspolitikk.
Den humanitære krisen på den polsk-hviterussiske grensen har tatt flere menneskeliv. 30. september forlenget Polens parlament unntakstilstanden på et 3 kilometer bredt område langs grensen. Situasjonen er uoversiktlig, og hverken medier eller hjelpeorganisasjoner har tilgang til området.
Humanitær krise
Siden sommeren har en humanitær krise utviklet seg ved EUs østlige grense. Unntakstilstanden ved grensen skjuler menneskerettighetsbrudd, ifølge Amnesty. Menneskerettighetsbrudd ved at mennesker dør i skogene. Folk som bor nær grensen, forteller om barnegråt og om lyden av skudd.
Retten til å søke asyl brytes også. Det har forekommet «push back»-operasjoner, slik vi kjenner fra Middelhavet.
Hovedproblemet er at migrantene i praksis hindres i å få krysse ut av ingenmannsland i grenseområdet.
Det er ikke noe hav her. Bare tykk, mørk, nordeuropeisk skog. Temperaturene faller raskt i oktober.
Grensekontroll ved EUs ytre grense
Dette er EUs ytre grense mot øst. Polens grensevakter har mottatt opplæring og finansiering fra EU for å gjøre en jobb for det europeiske fellesskapet.
Rett nok stiller EUs innenrikskomissær Ylva Johansson nå spørsmål, etter dødsfall ved grensen. Men dette handler ikke om Polen alene, men om EU som helhet.
Polske myndigheter lærer av erfaringer lenger sør i Europa. Om grensegjerder og bruk av mobiltelefoner: Ifølge den polske innenriksministeren sendte polske grensevakter meldingen «Go back to Minsk. Don’t take any pills from Belorussian soldiers» til migranter sist uke.
Mange av migrantene ville ønske å søke om asyl. En andel ville nok oppfylle kriteriene og få flyktningstatus eller opphold på humanitært grunnlag. Mange ønsker å reise gjennom Polen til Tyskland. Det er allerede flere migranter som kom til Polen tidligere, som krysser Tysklands østlige grense, selv om tallene fortsatt er lave.
Oversikt finnes ikke, men opphavslandene for dem som befinner seg i grenseområdene, er ofte Afghanistan og Irak, men og Kamerun, Kongo og Nigeria.
Brukt som brikker i en maktkamp
Den humanitære krisen, inkludert menneskerettighetsbrudd som den polske regjeringen har ansvar for, kan ikke forstås isolert.
Mennesker blir brukt som brikker i en maktkamp i Norges nære nabolag i øst. Mannen som står bak, er Hviterusslands president Aleksandr Lukasjenko.
Polske grensevakter rapporterer om at hviterussiske grensestyrker skyter i luften, simulerer at de skal kaste granater over grensen, og at kraftig lys blender grensevaktene på polsk side.
Dette forstås som forsøk på å eskalere situasjonen og provosere til bruk av vold. Risikoen for migrantene i grenseområdet er enorm. EUs innenrikskomissær Ylva Johansson bekrefter at den hviterussiske presidenten presser EU på grunn av sanksjonene mot landet.
Imens betaler migranter rundt 10.000 euro hver for å flys direkte til Minsk – fra Irak. De kjøres så til skogene ved Hviterusslands grenser mot Polen (men også Litauen) og forlates.
Migrantene vandrer i et ingenmannsland av dyp skog i grenseområdene, der de på mange måter nå er fanget så langt det er mulig å se.
Humanitær hjelp
Polske hjelpeorganisasjoner og folk som bor i området, har siden august forsøkt å bistå migranter som krysser grensen.
Etter at unntakstilstanden ble innført, får ikke lenger organisasjonene tilgang til dette området. Lokalbefolkningen risikerer, på samme måte som andre steder i Europa, straffeforfølgelse for bistand til migranter uten lovlig opphold.
De humanitære aktørene i Polen er like fullt til stede. De bistår med nødhjelp, følger med og opprettholder kontakt med migrantene. De hjelper også i nødstilfeller ved å tilkalle ambulanse og ved kontinuerlig å legge press på myndighetene om å etterleve grunnleggende menneskerettslige forpliktelser.
Også den polske menneskerettighetskommissæren følger situasjonen tett.
Polsk migrasjonspolitikk?
Avstemningen i det polske parlamentet forteller om et delt politisk landskap. Mens 237 parlamentsmedlemmer stemte for utvidelsen av unntakstilstanden, stemte 170 imot, og 31 var avholdende.
Ikke overraskende var det regjeringspartienes parlamentsmedlemmer som støttet unntakstilstanden – og med den en anledning til retorikk mot migrasjon.
Men denne saken handler egentlig lite om polsk migrasjonspolitikk og mye mer om geopolitikk.
Hvem tar støyten for EUs helt betimelige og nødvendige sanksjoner mot Hviterussland?
Og hvorfor ville afghanere som befant seg i Irak i august 2021 – før Kabuls fall – betale 10.000 euro for en mulighet til å prøve å komme seg inn i EU?
Dette er vitterlig ikke kun et spørsmål om hva polske grensestyrker gjør eller hindrer i å skje.
Kampen om fortellingen
Nyhetsdekningen om den humanitære krisen ved EUs østlige grense er kanskje proporsjonal med antall menneskeskjebner. Migranter som mister livet på vei over Middelhavet, er heller ikke førstesidestoff nå lenger.
Unntakstilstanden i Polen hindrer mediene i å reise inn i den 3 kilometer brede sonen langs grensen. Dermed er en fri og direkte dekning umulig.
Til tross for dette er heldigvis dekningen i uavhengige polske medier omfattende. Mange polske journalister skriver også for internasjonale medier.
Men kampen om fortellingen i skogene ved EUs østlige grenser er det mange som har aksjer i, med høyst ulike interesser. Norge har også opplevd press mot sin østlige grense. Hendelsesforløpet er kanskje mer uklart, men bruken av migranter som brikker geopolitisk er dessverre ikke noe nytt.
