Norsk kreftbehandling rykker bakover
Vi er alvorlig bekymret.
For få år siden var Norge blant de beste i klassen innen blodkreftbehandling – gjennom CAR-T-studier.
Men nå velges andre land foran Norge, fordi det viktige helsenærings-økosystemet ikke fungerer. Vi er alvorlig bekymret for konsekvensene.
Gjennombrudd i kreftbehandlingen
I 2014 kom et gjennombrudd i kreftbehandlingen: CAR-T-celle og -genterapi. Dette er blitt til takket være samarbeid mellom sykehus, universitet, myndigheter og legemiddelindustri.
Med svært kompetente og interesserte klinikere i Norge fikk Oslo universitetssykehus hele to av CAR-T-studiene til legemiddelselskapet Novartis.
Barn med alvorlig blodkreft gikk fra å ha en livstruende sykdom til å ha gode sjanser for å overleve. Helsepersonell fikk kompetanse på disse avanserte terapiene.
Slik kompetanse er uvurderlig når det gjelder å tiltrekke seg de neste celle- og genterapi-studiene som kommer – og legemiddelindustrien har mange på gang.
Norge er blitt «annerledeslandet»
Men når de kliniske studiene er ferdige og behandlingene blir godkjent av europeiske legemiddelmyndigheter, sier det norske godkjenningssystemet nei til å ta en del avanserte terapier som dette i bruk.
De mener at det er for stor usikkerhet om langtidseffekten av behandlingen, og derfor at prisen er for høy.
De vil heller ikke akseptere alternative prisavtaler, og de har mer kompliserte godkjenningsprosesser.
Dermed skiller Norge seg fra de fleste land i Europa, samt USA og Canada – der CAR-T-behandling er godkjent basert på de samme dataene som underkjennes i Norge. Også norske klinikere fortviler over at Norge er blitt «annerledeslandet» på dette området.
Nå havner norske sykehus stadig lenger bak i køen for å få nye kliniske studier.
Når norsk helsepersonell ikke får erfaring med å ta i bruk behandlingene, er det helsepersonell i andre land som får mer erfaring, og som dermed får de neste studiene.
Det går ut over klinikerne, nåværende og fremtidige pasienter, mulighetene for næringsutvikling og arbeidsplasser og eksportinntekter til den norske statskassen.
En helhetsforståelse
Norge investerer hvert år milliardbeløp i forskning. Publikasjoner i vitenskapelige tidsskrifter er verdifullt nok. Men grunnforskningen i akademia er også uvurderlig i utviklingen av nye legemidler.
Her er man helt avhengig av investorer som ser potensialet i produktet. Lykkes de, betyr det arbeidsplasser og inntekter for Norge.
Men for at selskaper ikke skal flagge ut og Norge gå glipp av muligheter, må regulatoriske prosesser legge til rette for legemiddelutvikling. Klinikere må få ta i bruk det siste nye av avanserte terapier, og myndigheter må ta produktet i bruk.
Norske sykehus har allerede et fagmiljø i verdensklasse. Vi ønsker å integrere denne kompetansen i en sterk, norsk helsenæring.
Vi ønsker oss beslutningstagere som viser en helhetsforståelse, og et helsevesen som kan tilby pasientene de beste behandlingene som finnes. Men vi er bekymret for at Norge beveger seg i helt motsatt retning.
Ingen er tjent med at vi sparer oss til fant.
