Hvordan kan vi holde algoritmene i ørene? Forskningsmiljøer står klare til å hjelpe.
Men det er viktig at forskerne får finansiering til å utvikle seg videre.
I Norge har vi et forskningsråd i krise, med kutt i forskningsstøtte og forsinkede prosjekter i vente. Samtidig er land vi kan sammenligne oss med, godt i gang med å vurdere effekten av kunstig intelligens brukt på sine borgere.
En dansk ekspertkommisjon har nylig undersøkt bruk av algoritmer i det offentlige. De konkluderte soleklart: Algoritmer må reguleres.
Norge har ingen tilsvarende kommisjon. Men hadde vi hatt det, ville den etter all sannsynlighet ha konkludert likt som den danske. En av mange utfordringer er nemlig at vi i dag ikke er enige om hva vi vil kreve av algoritmene våre.
Stor makt kommer med stort ansvar
Kunstig intelligens har utviklet seg med rasende fart de siste tiårene. Den har imponert med sin evne til å se sammenhenger i data som vi mennesker ikke klarer å se. Dette gjør teknologien i stand til for eksempel å oppdage begynnende pandemier på et tidligere stadium eller hjelpe til med å utvikle nye medikamenter.
Men med stor makt kommer som kjent stort ansvar. Og for å bestemme hvilken makt denne teknologien skal ha i folks liv, trengs en kombinasjon av tverrfaglig ekspertise og politisk lederskap. Sistnevnte er i Norge dessverre fraværende, selv om flere eksperter innen kunstig intelligens har etterlyst algoritmetilsyn i flere år.
Ser vi lenger ned i Europa, utviklet Nederland et rammeverk for revisjon av algoritmer allerede i januar 2021, og de har siden da gjort tilsyn med algoritmer.
18. mai ble resultatet av en revisjon av ni algoritmer brukt på nederlandske borgere offentliggjort, med utfallet at seks av ni algoritmer ikke oppfylte rammeverkets krav. Den nederlandske digitaliseringsministeren har varslet at hun vil iverksette tiltak umiddelbart og informere parlamentet om disse før sommeren.
Én positiv tendens
Siden Norge ikke har en digitaliseringsminister (lenger), kan vi ikke spørre vedkommende hva hen vil gjøre for å sikre at algoritmer brukt i Norge er til vårt felles beste. Men vi kan kaste et blikk på en årlig global rangering for modenhet innen kunstig intelligens, publisert tidligere i år.
På denne rangeringen havner Norge på en 17. plass av 22 land. Særlig ligger vi bak på indikatorene knyttet til næringsrelatert bruk av kunstig intelligens.
Vi klarer likevel å finne én positiv tendens: Vi har klart å bygge gode (og stadig bedre) akademiske miljøer i Norge innen kunstig intelligens.
Sett i forhold til folketallet er vi på 8. plass, og vi er like gode som eller bedre enn våre nordiske naboer.
Det er viktig for Norge at disse forskningsmiljøene får finansiering til å utvikle seg videre. Da vil de også stå klare til å bidra, hvis myndighetene våger stille spørsmålet: Hvordan kan vi holde algoritmene i ørene?
