Mens Høyre tror på hard konkurranse mellom barn og skoler, tror vi på fellesskap og samarbeid
Nei, Clemet, alt i Oslo-skolen var ikke så meget bedre før.
Kristin Clemet i Tankesmien Civita bruker bred pensel når hun skal male sin versjon av historien om Oslo-skolen slik hun gjør det i Aftenposten 22. mai. Hun forsøker å trekke opp et bilde av at alt var så meget bedre da Høyre satt med byrådsmakten i Oslo og Astrid Søgnen var utdanningsdirektør.
Men da det rødgrønne byrådet overtok i 2015, var det mye å rydde opp i.
Forskjellene hadde økt. Unges psykiske helse var utfordret av høyt skolestress. Ytringsrommet til lærere og skoleansatte var under press. Det var behov for en kursendring i elevsyn og tillit til lærere og et oppgjør med det noen har beskrevet som en fryktkultur.
Alle kan få ytre seg
Da Marte Gerhardsen tiltrådte som utdanningsdirektør sommeren 2019, så hun helt tydelig at det var behov for omorganisering av Utdanningsetaten, og at den topptunge ledelsesmodellen burde revurderes. Jeg kan også forsikre om at samarbeidet mellom min byrådsavdeling og Utdanningsetaten er preget av åpenhet og gode diskusjoner der folk på alle nivåer kan få ytre seg.
Clemets kronikk er et uttrykk for at Høyre nå vil reise tilbake i tid for å gjeninnføre Oslo-skolen slik den var før 2015. Hva vil dette bety for Oslos barn og unge, for lærere og ansatte?
Høyre tror at hard konkurranse mellom barn og mellom skoler er veien til god utdannelse. Vi tror på fellesskap og samarbeid. Det er grunnen til at vi reduserte trykket på måling, testing og rapportering og har gitt mer rom og tillit til læring. Vi vurderer også endringer i inntaksmodellen for videregående skole. I dag settes utelukkende elever med de beste karakterene først i køen på valg av skoleplass.
I motsetning til Høyre tror ikke vi at en mer teoritung skole alltid er svaret. Vi tror barn lærer forskjellig. Derfor har vi økt antallet timer med praktiske og estetiske fag og gjort aktivitetsskolen (Aks) tilgjengelig for alle. Gratis aktivitetsskole sørger for at mer enn 23.000 elever kan delta i leken og læringen på skolen hele dagen, uavhengig av hva foreldrene tjener.
Tid til hver enkelt elev
Høyre er opptatt av å skryte av gjennomsnittsresultater for Oslo. Vi er opptatt av å ta tak i de store forskjellene og sette inn innsatsen der den trengs. Alle skolene har fått bedre økonomi, men skolene med størst utfordringer har fått mest.
Høyre var imot lærernormen. Men denne normen ble likevel innført, og sammen med byrådets egne satsinger er det nå 1300 flere lærerårsverk i Oslo enn da vi overtok i 2015. Vi jobber for at lærerne skal ha tid til hver enkelt elev og tillit til å gjøre jobben sin.
Skal vi tro på bildet Clemet prøver å skape, er alt dette en oppskrift på dårligere resultater. Men fasiten er det stikk motsatte. Etter over seks år med rødgrønt byråd oppnår Oslo-skolen bedre resultater enn aldri før.
Elevene i Oslo gjør det bedre enn alle andre fylker i landet på nasjonale prøver. Karaktersnittet på 10. trinn har økt siden 2015, det samme har elevenes grunnskolepoeng. Poengene ligger over snittet, etter å ha ligget omtrent likt med de andre før vi overtok. Standpunktkarakterene i videregående har økt i nesten alle fag. Videre har vi fått en merkbar økning i andelen som søker yrkesfag, som har vært en viktig målsetting for oss. Og ikke minst: Stadig flere elever gjennomfører videregående skole.
Leverer på «øverste hylle»
Jeg er stolt av alle som jobber i Oslo-skolen. De bruker sin kompetanse, sin evne til samarbeid og tilliten de har, slik at flest mulig unge fullfører og består skoleløpet. Resultater fra kartlegginger og nasjonale prøver viser at Oslo-skolen leverer på «øverste hylle», og at Oslo fortsatt skiller seg ut ved at mange elever presterer på høyeste mestringsnivå på alle prøvene.
Samtidig må vi ta innover oss de utfordringene Oslos elever står overfor nå. Mange sliter fortsatt med motivasjonen etter pandemien. Flere sliter med dårlig psykisk helse, stadig større levekårsforskjeller gjør seg synlige i skolen, og vold og trusler mot medelever og ansatte er et reelt problem.
Jeg tror ikke svaret på disse utfordringene er flere prøver, mer teoritung skole og mer konkurranse mellom skoler og mellom elever. Vi må tvert imot gjøre skolen mer praktisk og variert og mer motiverende for elevene. Vi må satse på skolehelsetjenesten, på tillit til lærerne og på fellesskap fremfor konkurranse.
Oslo består av elever med svært ulike forutsetninger. Vår oppgave er å legge til rette for at alle kan lykkes.
