Debatt

Barnevernet er der for å gi omsorg og rammer. Det er ikke et psykisk helsevern.

  • Kjetil Ostling
    Kjetil Ostling
    Divisjonsdirektør, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
Barn som ikke stoler på noen systemer, må få tid og hjelp til å bygge tillit til helsevesenet. Å bygge tillit kan ikke overlates til andre, skriver Kjetil Ostling.

De tre psykologspesialistenes innlegg illustrerer hvorfor barn faller mellom to stoler.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I Aftenposten 28. mai skriver de tre psykologspesialistene Andrea Melø, Heidi Wittrup Djup og Bente Nilsen fra Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (Bup) om et system som ikke klarer å ta vare på barna de skal ha under sin omsorg. De bidrar til pekelek fremfor godt samarbeid om barnas beste.

Representantene fra Bup antyder at barna omtalt i Aftenpostens artikler ikke hadde behov for psykisk helsehjelp, og at årsaken til deres utfordringer er knyttet til systemsvikt. Det er grunn til å spørre hvorvidt man kan konkludere hva utfordringene barna Aftenposten trekker frem, bunner i, gjennom en fjerndiagnostisering fra avisartikler?

Alvorlige psykiske lidelser

Barn i kontakt med barnevernet er i hovedsak som andre barn. De trenger det samme og noen ganger litt mer. Men det er ikke disse barna dette handler om.

Som Aftenposten prisverdig har trukket frem den siste tiden, er det et knippe barn og unge som er under barnevernets omsorg fordi de har så alvorlige psykiske lidelser at foreldre med normalt god omsorgsevne ikke klarer å ivareta oppgaven.

I mangel på tilbud om langtidsplasser for barn og unge i psykisk helsevern sendes foreldrene til barnevernet. Men barnevernet har hverken kompetanse eller rammevilkår til å hjelpe disse barna – de burde rett og slett ikke vært under barnevernets omsorg.

I Danmark plasseres 44 prosent av barn som må flyttes ut av hjemmet, i institusjon. I Sverige er tallet 34 prosent. I Norge er det bare de barna med de mest omfattende utfordringene i livet sitt som plasseres i institusjon, under 10 prosent. Vi vet at tre av fire av disse har én eller flere psykiske lidelser.

Avslører ansvarsfraskrivelse

Vi er helt enige i at psykiske utfordringer, herunder psykiske lidelser, sjelden oppstår i et vakuum. Både årsak og løsning er vevd tett sammen: det og de som er rundt deg, og det som skjer i livet. Det går ikke å skille helt det ene fra det andre, og for barna er utfordringene en helhet. Det som er vanskelig i barnas liv, er ikke delt etter sektorer og hvem som har ansvaret.

Skal vi lykkes med barn med store og sammensatte utfordringer, må hver sektor oppfylle ansvaret sitt

At tre psykologspesialister i Bup i så stor grad legger alt ansvar på en annen sektor, avslører den ansvarsfraskrivelsen Aftenposten har fått frem, og en uverdig pekelek som illustrerer hvorfor barn faller mellom to stoler.

Barn som ikke stoler på noen systemer, må få tid og hjelp til å bygge tillit til helsevesenet. Å bygge tillit kan ikke overlates til andre. Barnevernet kan ikke finne ut hva som er psykisk lidelse, eller hvordan nødvendige tiltak for å avhjelpe disse skal være en del av den totale innsatsen til barnet.

Barnevernet er der for å gi omsorg og rammer for de barna som av ulike grunner ikke får det i hjemmet. Men det er ikke et psykisk helsevern. Det er helsevesenet som skal gi diagnoser og videre behandling til dem som trenger det – også barn som er under det offentliges omsorg.

Det er bekymringsfullt at psykologspesialister fra Bup later til å være uenige om det.

Vi hører også en frykt for at barna skal oppleve tvang i psykiatrien. Derfor tenker vi det er på sin plass å reflektere over hva som er minst belastende: bruk av tvang eller gjentatte politiutrykninger for å hindre at barn i institusjon tar sitt eget liv.

Skal vi lykkes med barn med store og sammensatte utfordringer, må hver sektor oppfylle ansvaret sitt. Samtidig må vi samarbeide om et godt samlet tilbud til barna.


  • Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Barna Norge svikter
  2. Barnevernet
  3. Psykisk helse
  4. Psykisk helsevern