Debatt

Telenor setter sine Myanmar-kunder i stor fare

  • Stein Tønnesson
    Stein Tønnesson
    Asiaforsker, Institutt for fredsforskning (PRIO)
Telenor sitter på omfattende data om hvilke kunder som har kommunisert med hvem når og hvor. Slike data kan brukes i planlegging av arrestasjoner og drap, skriver debattanten. Bildet er fra 2014 og viser Telenor-kunder.

Etter å ha solgt seg ut i Myanmar har Telenor fortsatt et ansvar for sine 18 millioner kunder.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Den 7. juli bekjentgjorde Telenor Group at Telenor Myanmar var blitt solgt til det libanesiske M1 Group, eid av brødrene Taha og Najib Mikati. 45 organisasjoner protesterte mot salget i et brev til Telenors styre. De fryktet at kjøperen ville stille sensitive kundedata til disposisjon for diktaturet.

Vi må forvente at selskapet sletter alle tekstmeldinger før M1 Group overtar, men Telenor sitter også på omfattende data om hvem som har kommunisert med hvem når og hvor. Slike data kan brukes i planlegging av arrestasjoner og drap.

Aftenposten kritiserte salget i en lederartikkel den 23. juli. Den lederen ble lest i Myanmar.

Den 27. juli mottok så det norske kontaktpunktet for Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) en klage på salget fra 474 sivilsamfunnsorganisasjoner. De påpekte at salget bryter mot OECDs retningslinjer for god forretningsskikk.

Salget er foreløpig ikke godkjent av Myanmars militærmyndigheter. Ennå kan det altså være mulig å hindre skadevirkninger.

Brudd på OECDs retningslinjer

De 474 klagerne anfører at Telenor ved salget til M1 Group har brutt OECDs retningslinjer på tre punkter:

  1. Ved å unnlate å gjennomføre en strukturert gjennomgåelse (due diligence) av kjøperen.
  2. Ved ikke å konsultere viktige interessenter.
  3. Ved ikke å vise åpenhet i salgsprosessen.

Behandlingen av klagemålet er viktig så vel av aktuelle som av allmennpreventive grunner. Telenor må gjøre det som står i selskapets makt for å verne om sine kunder. Allmennpreventivt er det viktig å få klarlagt hva slags ansvar et selskap med store persondata har ved salg til nye eiere.

Telenors krisehåndtering

Under Telenors utrulling av teletjenester i Myanmar fra 2013–20 skaffet selskapet seg et ry for å være det tryggeste av landets fire telekomleverandører for alle som var opptatt av personvern. Telenor Myanmar har over 18 millioner kunder.

Etter militærkuppet 1. februar i år opprettholdt Telenor sin tillitvekkende praksis med å informere offentligheten hver gang myndighetene påla selskapet å stenge IP-adresser, overlevere kundedata eller tillate avlytting.

I første halvdel av februar offentliggjorde Telenor 12 slike pålegg. Den 14. februar fikk Telenor forbud mot slik offentliggjøring.

Selskapet rettet seg etter forbudet, men forsikret på sine nettsider 1. mars at de kun ville rette seg etter skriftlige pålegg og ville evaluere dem med henhold til juridisk grunnlag, nødvendighet, proporsjonalitet og innvirkning på menneskerettighetene.

Den 4. mai nedskrev Telenor den regnskapsmessige verdien av Myanmar-selskapet fra 754 millioner dollar til null.

Valgte feil vei

Sjefen for Telenor Asia, Jørgen C. Arentz Rostrup, hevdet i Aftenposten 31. august at Telenor til sist ikke hadde noe valg. Det er galt. Tre valg var mulige:

  1. Stilltiende følge militærmyndighetenes pålegg, slik de tre andre tele-selskapene gjorde.
  2. Motsette seg militærmyndighetenes pålegg når de stred mot selskapets verdigrunnlag, vel vitende om at militæret da trolig ville overta eller stenge virksomheten og at det ville ramme de over 700 ansatte.
  3. Flykte fra ansvaret og selge ut til noen som måtte antas å følge militærmyndighetenes pålegg.

Trist nok valgte Telenor flukten. Selskapet reduserte dermed sitt økonomiske tap og sikret de ansatte fortsatt arbeid.

Av hensyn til Norges omdømme skulle jeg så inderlig ønske at Telenor hadde valgt vei nummer 2. Da ville selskapet ha gått ned med flagget til topps og skaffet seg mulighet for å vende tilbake når Myanmars folk en gang igjen får en demokratisk valgt regjering.

Nå skal lederen for OECDs norske kontaktpunkt, menneskerettsjuristen Frode Elgesem, vurdere klagen fra de 474 organisasjonene og utpeke en megler.

Det haster.

Les mer om

  1. Telenor
  2. Myanmar