Debatt

Oslo er ikke Dubai

  • Julian Chen
    Julian Chen
    Arkitekt og leder for høyhus prosjekter i Henning Larsen
Oslo defineres ikke av hensynsløst jag etter effektivitet skapt av et utmattende krav om plass, skriver innleggsforfatteren. Bildet viser Barcode-rekken og det nye Munchmuseet i Bjørvika i Oslo.

Det er på tide å starte et nytt kapittel om høyhus.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Når historiske bysentra opplever vekst, oppstår ofte følelsesladede debatter. Disse dreier seg om hvorvidt byen skal vokse vertikalt eller horisontalt.

Det er klare fordeler med begge retninger. Men et ønske om bærekraft fører gjerne til at man velger en mer kompakt bykjerne med høyere tetthet og bedre tilgang til offentlig transport.

Utifra denne logikken blir høyhus en del av løsningen for å gi plass for vekst.

Flere boliger og urbane tilbud

De vanlige misoppfatningene av høyhus har ført til at man er blitt skeptisk til hvor godt de passer inn i omgivelser med småhus. Det har jeg forståelse for.

Det finnes nok av anekdoter om hvordan skyskraperne påvirker helsen vår negativt. Mange av disse er knyttet til etterkrigs-stigmaer fra feilslåtte sosiale eksperimenter. Siden da har teknologi, design, og forståelse av urbane økonomier kommet langt.

Vi er nå i en mye bedre posisjon til å forutse og ta fatt i potensielle problemer knyttet til høyhus.

Det er på tide å starte et nytt kapittel om høyhus. Vi snakker om å samle næringsvirksomhet for å skape en sterk kommersiell hub. Vi snakker om å skaffe flere boliger og bedre tilgang til urbane tilbud.

Vi snakker om bygging med lavkarbonteknologi og å bruke bygningene til å forbedre mikroklimaet og binde fornybar energi.

Julian Chen er arkitekt og leder for høyhus prosjekter i det danske arkitektfirmaet Henning Larsen.

Skaper en «urban møteplass»

Finnes det en bestemt modell for Oslos vertikale utvikling? Svaret er høyst sannsynlig nei. Heldigvis er det moderne høyhuset som bygningstype fortsatt i sin barndom. Det har bare eksistert i ca. 100 + år.

Det gjennomgår fortsatt tilpasninger og mutasjoner. Det er ingen fantasi å tenke på å danne en Oslo-modell.

Oslo-modellen vraker høyde bare for høydens skyld: Høyden varierer fra 15 til 30 etasjer. Det er akkurat nok til å lette utviklingspresset i populære boligstrøk.

Oslo behøver ikke å vise frem en illusjon av overdådighet

Dessuten er det en god høyde for trekonstruksjoner. Oslo-høyhuset aktiviserer bakken like mye som det liver opp himmelen. Som betingelse for høyde åpner det pliktoppfyllende opp førsteetasjen sin som et tillegg til det offentlige området.

Det gir rom for at mennesker kan bedrive aktiviteter om vinteren, og gjør det mulig med mange arrangementer om sommeren.

Det skaper en urban møteplass der det møter bakken.

Dropp penthouseleiligheten

For å unngå å gi for mye skygge, holder Oslo-høyhuset høflig avstand til naboene sine. Den fyller mellomrommene med landskap for å oppmuntre biodiversitet så vel som felleshager. Det har et skjørt av annekser som huser barnehager og kafeer, som bidrar til en urban oase. Ikke bare gir disse en menneskelig målestokk til høyhuset, de fjerner også turbulens.

Og hvorfor ikke utvide bakkebenyttelsen til å gjelde selve høyhuset? I stedet for å privatisere høyden, demokratiserer Oslo-høyhuset den ved å ønske alle velkommen til «kronen» sin.

Dropp penthouseleiligheten, tenk vinterhage i himmelen.

Visjonen vil ikke skje fra dag én, men Oslo-modellen er kommet for å bli. Jo mer den gir, jo mer attraktiv blir den, og jo mer verdi gir den tilbake.

Oslo har et valg

Vi må minne oss selv på at Oslo ikke er Hongkong. Oslo har et valg. Oslo defineres ikke av hensynsløst jag etter effektivitet skapt av et utmattende krav om plass. Når Oslo velger å fortette seg, gjør byen det med verdighet og stil. Oslo er heller ikke Dubai, Oslo er ærlig.

Oslo-modellen er kommet for å bli.

Oslo behøver ikke å vise frem en illusjon av overdådighet. Oslo behøver ikke å skape endeløse, imponerende syn for å opprettholde en kunstig etterspørsel etter plass. Når Oslo velger å vokse seg høy, gjør den det med oppriktighet og anstendighet.

Med en sunn etterspørsel etter plass både til kontorer og boliger sammen med smarte og oppfinnsomme investeringer, er Oslo i en god posisjon til å bli et inspirerende eksempel på vertikal urbanisme. Oslo bør lede an i denne utviklingen.

Oversatt fra engelsk av Bjørg Hellum.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Vil du delta i Oslo-debatten?
Har du noe på hjertet som du ønsker å dele? Send innlegget ditt til debatt@aftenposten.no.

Her finner du flere debattinnlegg om Oslo, og her kan du lese mer om hvordan du sender inn et debattinnlegg til oss.

Les også

  1. Høyere, flere og mer spredt enn i dag. Byrådet vil ha nye høyhus over hele byen.

  2. Foreslår 76 meters høyhus i Landbrukskvartalet i Oslo

  3. Byrådet vil bygge mindre tett i Oslos småhusområder

Les mer om

  1. Byutvikling
  2. Oslodebatt
  3. Urban
  4. Oslo