Hvilket ansvar har selskapene i et markedsbasert kraftsystem?
Svært mye er overlatt til kommersielle selskaper.
I snart et år har vi i Sør-Norge hatt strømpriser vi aldri før har opplevd over tid.
Energiprisene i Europa gikk i fjor gjennom taket, og utover i 2021 hadde vi mindre tilsig til kraftmagasinene enn normalt. Ved utgangen av vinteren var magasinfyllingen i Sør-Norge nær historisk minimum.
Fyllingsgraden i magasinene er nå på vei opp, men er fremdeles lav for årstiden. I deler av Sør-Norge har det vært lite snø i fjellet i vinter. Det peker mot lav fyllingsgrad også ved inngangen til neste vinter.
Mye kan endre seg de neste månedene. Det kan regne mye i sommer og høst. Men det kan også bli tørt. I tillegg er det en urolig og uoversiktlig situasjon i Europa.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har siden i fjor høst vært på beredskapsnivået «Økt årvåkenhet». Nylig ba vi Statnett vurdere aktuelle tiltak i fall vi kommer i en «svært anstrengt kraftsituasjon». Vi har også bedt de regionale selskapene gå gjennom sine planer for rasjonering. Det betyr ikke at NVE tror at det blir rasjonering til våren. Men alle selskapene bør sikre at planverk er oppdatert.
Det markedsbaserte kraftsystemet er sammensatt
Hvordan vi organiserer disponeringen av kraften i Norge, er et politisk spørsmål. Sammen med våre nordiske naboland var vi blant de første til å innføre et markedsbasert kraftsystem. De andre europeiske landene har senere langt på vei kopiert den nordiske modellen.
Det hevdes fra tid til annen at et markedsbasert kraftsystem stimulerer til en kortsiktig disponering av vannkraften til raskt å tømme magasinene og selge kraften ut av landet. I virkeligheten er det mer sammensatt.
En kommersiell vannkraftprodusent står hver time overfor valget mellom å produsere kraft nå eller spare vannet til senere. Dersom vurderingen er at strømprisen blir høyere senere på vinteren, lønner det seg å spare vannet nå og heller produsere senere. Denne logikken har i mer enn 30 år bidratt til en effektiv disponering av vannressursene gjennom vinteren. Også den vinteren og våren vi nylig la bak oss.
Alternativet ville ha negative konsekvenser
Denne vinteren har også vist fleksibiliteten i den regulerbare vannkraften og det gode samspillet med vindkraft. I perioder med mye vindkraft har vannkraftprodusentene holdt igjen vann til senere bruk.
Alternativet til et markedsbasert system er at vannkraften styres etter andre kriterier eller av andre enn kraftselskapene. Vi har mer enn 1000 kraftmagasiner i Norge, hver med ulike egenskaper, plassert i ulike prisområder og med ulike værutsikter. Vurderingen har vært at selskapene er best egnet til å drifte anleggene på en effektiv måte for samfunnet.
Man kan tenke seg at en annen styring av kraftsystemet ville lagt sterkere vekt på at vi alltid skulle ha en god del vann igjen i magasinene. Det ville bety at man på forhånd hadde bestemt at deler av kraftressursene våre aldri skulle brukes. Over tid ville det innebære lavere samlet kraftproduksjon og høyere strømpriser.
Hvor mange utenlandskabler bør Norge ha?
Kraftproduksjonen i Norge er helt væravhengig og varierer fra år til år. De fleste år produserer vi mer kraft enn vi bruker. Men ikke alle år. Senest i 2019 var Norge netto importør av kraft.
Kraft vi bruker utover den vi selv produserer, må nødvendigvis komme fra et sted. Den må importeres. Tilsvarende kan kraft vi produserer utover det vi selv bruker, eksporteres til andre og skaffer inntekter i landet. Alternativet er å sløse bort verdifulle ressurser.
Med en væravhengig kraftproduksjon er det i Norges egeninteresse å ha god kraftutveksling med utlandet. Hvor mange utenlandskabler vi bør ha, er et politisk spørsmål der forstandige folk kan ha ulike syn.
I en situasjon med lav fyllingsgrad har det vært en diskusjon om vi ut fra nasjonal egeninteresse burde legge begrensninger på krafteksporten. I vurderingen av hva som er vår nasjonale egeninteresse, bør det inngå at i 2022 kan Norge ha behov for netto import av kraft.
En samfunnskritisk ressurs
Et markedsbasert kraftsystem overlater svært mye ansvar til kommersielle selskaper. Legitimiteten til systemet avhenger av at selskapene tar inn over seg at de er gitt tillit og ansvar for å forvalte ikke bare en handelsvare, men en samfunnskritisk ressurs.
Hva kan kraftprodusentene gjøre? De kan ta inn over seg det endrede risikobildet når de disponerer vannet. I praksis betyr det å holde tilbake vann slik at magasinfyllingen til høsten er tilstrekkelig høy til å takle uforutsette hendelser neste vinter og vår.
Men betyr ikke det mindre norsk produksjon, mer import og høyere strømpriser?
Jo, det betyr fort høyere strømpriser gjennom sommeren og høsten. Men i den spesielle situasjonen vi nå er i, kan det være en grei forsikring å betale mot ikke å gå inn i neste vinter med svært lav fyllingsgrad.
