Forskere og firmaer vil forlenge livet vårt radikalt. Det er på tide å snakke om hva det kan bety | Halvorsen og Borge
Hvor langt liv er langt nok for deg?
Hva ville du sagt om noen tilbød deg muligheten til å leve til du blir 150 år? Eller 200 år?
Flere milliarder dollar investeres i jakten på behandlinger som kan bremse eller stanse aldring. Bak står store selskaper som Google, samt en rekke oppstartsselskaper startet av personer som bioteknologi-legenden Craig Venter.
Målet er å få kunnskap og utvikle metoder som kan forlenge den menneskelige levealderen radikalt.
Dersom de lykkes, kan det få omfattende konsekvenser for oss og samfunnet vi lever i.
Og kanskje blir vi eller barna våre en gang nødt til å spørre: Hvor gamle ønsker vi egentlig å bli?
Biologiske begrensninger
Medisinske fremskritt det siste århundret har ført til en forbløffende økning i levealder. En gjennomsnittlig nordmann i år 1900 kunne forvente å leve i 50 år. Litt mer enn hundre år senere lever vi i snitt i mer enn 80 år.
Men selv om snittalderen stadig øker, er maksimumsalderen ganske stabil. Biologiske begrensninger gjør at menneskekroppen ikke ser ut til å kunne bli mer enn rundt 120 år.
Livet sliter på kroppen og skaper skader på cellene. En eldre person har kraftig økt risiko for kreft, hjerte- og karsykdom, Alzheimer og mange andre sykdommer.
Aldring er en sykdom som tar livet av flere titalls millioner mennesker hvert år, hevder en rekke av selskapene og forskerne som vil forlenge levealderen vår. Vi er langt unna punktet hvor det å bli gammel blir regnet som en sykdom som bør bekjempes, men det å eldes medfører risiko for sykdom og død.
Metoder under utprøving
Mange selskaper satser nå imidlertid stort på å utvikle bioteknologi for å overvinne de biologiske begrensningene på menneskets levealder.
En rekke ulike behandlingsmetoder er under utprøving:
Det er rask utvikling innen 3D-printing av organer for å kunne erstatte syke organer med nye, og det arbeides også med metoder for å dyrke menneskeorganer i dyr.
Ulike typer stamcelleteknologi og genterapi har i museforsøk vist potensial til å forhindre sykdom eller til og med bremse eller snu aldringen i cellene.
Flere immunterapier mot kreft, hvor kroppens eget immunforsvar tas i bruk for å bekjempe kreftcellene, har vist svært lovende resultater på mennesker.
Og enkelte forsøk antyder at blodoverføringer fra yngre personer kan forynge cellene i kroppen – noe som har fått minst én eksentrisk milliardær til å gjøre jevnlige innkjøp av ungdommelig blod.
NRK-serien Evig ung har introdusert oss til flere av firmaene og forskerne som arbeider på dette feltet.
Hva om de lykkes?
Det meste av disse metodene er fortsatt på et veldig tidlig utprøvingsstadium, og det gjenstår å se hva som faktisk viser seg å fungere i praksis.
Men med det forrige århundrets kraftige økning i levealder i bakhodet, kan det allerede nå være på tide at vi spør oss: Hva om de lykkes – ikke med å skape evig liv, men med å forlenge den mulige menneskelige levealderen med flere tiår?
På en klode som allerede står overfor utfordringer knyttet til demografi og ressursbruk, vil økende levealder skape nye utfordringer.
En enda større global befolkning vil bety større etterspørsel etter mat og energi og økte utfordringer med å dekke menneskenes behov på en måte som er bærekraftig for klima og miljø.
En nærmest uunngåelig konsekvens vil bli at vi må jobbe i flere år, men hvordan kan vi sikre at nye, unge stemmer og tanker får plass hvis de eldste ikke trekker seg tilbake?
I tillegg er det risiko for et klasseskille: Hva om det bare er de rikeste som kan kjøpe seg et lengre liv, mens vi andre må underkaste oss biologiens begrensninger?
Reiser fundamentale spørsmål
Samtidig vil en mulighet til å leve vesentlig lengre liv reise en rekke fundamentale spørsmål for oss som enkeltpersoner.
Ønsker vi å leve så mye lenger? Hva ville vi gjort med all den ekstra tiden?
Hvordan hadde vi organisert livet vårt hvis vi kunne regne med å bli 150 år i stedet for 80?
Ville vi tilbrakt enda flere tiår på jobb? Eller skulle pensjonisttilværelsen blitt den lengste delen av livet vårt?
Kan vi se for oss andre måter å organisere livet vårt på enn utdanning, noen tiår med jobb og så pensjonering? Også forholdet til våre nærmeste vil kunne bli fundamentalt annerledes. Ville vi lovet noen troskap til døden skiller oss ad hvis døden var mer enn hundre år unna?
Vi vil alle leve lenge, men ingen vil bli gamle, spøker man iblant med. Men hva om det å bli gammel ikke nødvendigvis medfører sykdommene og den fysiske svekkelsen som i dag følger med høy alder?
Mens forskerne er i startgropen, kan vi andre begynne diskusjonen: Hvordan kan og må vi innrette samfunnet dersom det blir mulig å leve betydelig lenger?
Hva er vi villige til å forsake for å sikre et bærekraftig ressursforbruk fra en økende befolkning? Og ikke minst: Hvor langt liv er langt nok for deg?
På Twitter: @kristin_klima og @olbor
Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.
