SSBs forskning og makromodellene | Andreas Benedictow og Roger Hammersland

  • Andreas Benedictow, forsker Statistisk sentralbyrå
  • Roger Hammersland, forsker Statistisk sentralbyrå
Andreas Benedictow i Statistisk sentralbyrå (SSB) da han i 2011 presenterte Konjunkturtendensene i Norge og Europa – basert blant annet på SSBs modell for Norsk økonomi, KVARTS.

Hvorfor skal en statistikkprodusent i stor grad basere sine analyser på en modell med en i beste fall løselig tilknytning til data?

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

I disse dager pågår det en diskusjon i media om forskning i Statistisk sentralbyrå, utløst av en rapport fra et utvalg nedsatt av SSBs administrerende direktør. I tillegg til å foreslå en radikal omlegging og redusere forskningsavdelingen fra 80 til 25–35 stillinger, har rapporten bidratt til å skape en del misforståelser, blant annet i tilknytning til SSBs modell for Norsk økonomi, KVARTS.

Publisere mest mulig

Utvalget domineres av akademisk orienterte økonomer som anbefaler at SSBs forskningsavdeling i stor grad skal innrette sin virksomhet med sikte på å publisere mest mulig i høyest mulig rangerte tidsskrifter. På samme måte argumenteres det også for at den makroøkonomiske forskningen i stor grad skal foregå i tilknytning til såkalte DSGE-modeller samt små datadrevne modeller i stedet for KVARTS.

Andreas Benedictow
Roger Hammersland

Forskningen evalueres så etter disse kriteriene i stedet for de kriteriene som har vært og fortsatt er gjeldende, der relevans og anvendelse også står sentralt: Som en viktig del av SSBs samfunnsoppdrag brukes KVARTS både til beregninger som legges til grunn for lønnsoppgjørene, beregninger for forvaltningen, partiene på Stortinget, og blant annet til konjunkturanalyser. Utvalgets ensidige sammensetning og konklusjon gjør at rapporten vanskelig kan betraktes som noe annet enn et partsinnlegg.

Forlenger prognoser

En innvending som fremføres mot KVARTS er at den er for stor og kompleks og dermed vanskelig å forstå – også omtalt som «black box». En viktig oppgave for en modell er imidlertid å sikre konsistens i analyser av komplekse sammenhenger. Det som utelates fra modellen overlates lett til den virkelig svarte boksen – hodet.

KVARTS tar vare på mye av detaljrikdommen i økonomien og nasjonalregnskapet i sin beskrivelse av den norske økonomien. Ved hjelp av modellen forlenger dessuten våre prognoser nasjonalregnskapets beskrivelse av økonomien tre-fire år inn i fremtiden. Koblingen mot Nasjonalregnskapet gjør KVARTS til en spesielt relevant modell for et Statistisk sentralbyrå.

Detaljerte analyser

Detaljrikdommen gjør den egnet til detaljerte analyser. At modellen tar vare på særtrekk ved den norske økonomien, som oljesektoren og en sentralisert lønnsdannelse med lønnsforhandlinger mellom arbeidsgiver- og fagforeninger, og har en relativt detaljert beskrivelse av finanspolitiske kanaler, gjør den egnet til å analysere nettopp den norske økonomien.

Rapportens foretrukne alternativ, DSGE, har derimot en svært enkel beskrivelse av disse sammenhengene. Eksempelvis vil modelleringen av arbeidsmarkedet typisk bestå av kun en representativ arbeidstager som tilbyr sin arbeidskraft til en representativ bedrift. Det passer kanskje for den amerikanske lønnsdannelsen, men ikke for den norske. Årsakssammenhenger og parametere blir dessuten i stor grad pålagt uten å bli testet mot data.

Internasjonale tidsskrifter

Det hevdes også at KVARTS ikke er moderne, og at den ikke er kvalitetssikret gjennom publisering i internasjonale tidsskrifter. Makroøkonometriske modeller som KVARTS, mer teoretiske konstruksjoner som DSGE-modeller og små datadrevne modeller representerer ulike retninger innenfor makrofaget – ikke ulik grad av modernitet.

I SSB tester vi hypoteser fra alle disse retningene, og inkluderer sammenhenger som både er i tråd med økonomisk teori og består de empiriske testene i KVARTS. På denne måten utvikles KVARTS kontinuerlig gjennom testing av hypoteser fra moderne makroteori og ved bruk av moderne statistiske metoder på data.

I 2016 har medarbeidere i forskningsavdelingens Gruppe for makroøkonomi publisert 18 artikler i anerkjente, internasjonale tidsskrifter. Kun i tilknytning til KVARTS har gruppen publisert rundt 20 artikler i slike journaler de siste 10 årene.

Modellverktøyene

Et viktig tema som rapporten ikke tar innover seg, er at en nedleggelse av KVARTS vil innebære en ytterligere ensretting av modellverktøyene som benyttes i analysene av norsk økonomi. Norges Bank la ned sin modell av KVARTS-type allerede tidlig på 2000-tallet til fordel for en DSGE-modell. Også Finansdepartementet vurderer å utvikle en slik modell.

Nå anbefaler rapporten at SSB skal ha en tilsvarende modell, uten å drøfte hvorfor en statistikkprodusent i stor grad skal basere sine analyser på en modell med en i beste fall løselig tilknytning til data.

Her er mer å lese om striden rundt modeller i SSB:

Tidsskriftet Minerva hadde nylig et par lengre kommentar-analyser av de forskjellige modellene Statistisk sentralbyrå benytter i dag og de nye DSGE-modellene. Disse kan du lese her og her.

I Aftenposten kan du blant annet lese denne kommentaren av Helle Stensbak: En gang ødelagt, alltid ødelagt.

Og her er også et brev som en samlet gruppe av yrkesorganisasjonene i Norge, fra LO til NHO, nylig sendte SSB-direktøren som en bekymringsmelding til den interne rapporten.