Rykter og konspirasjoner truer når den lokale journalistikken forsvinner | Engan | Mathisen | Morlandstø
Uten sterke lokalmedier riskikerer vi medieskygger og journalistiske blindsoner. Det har allerede skjedd i Storbritannia, og kan skje her.
Fra Storbritannia har vi fått eksempler på hvor ille det kan gå når den lokale journalistikken forsvinner:
Frustrerte innbyggere mister innsyn og påvirkning i politiske prosesser. Rykter og konspirasjoner spres i sosiale medier.
Mediepolitikk er også demokratipolitikk
At journalistikken står under et massivt press er det liten tvil om. Mediemangfoldsutvalget sier det haster å gjøre noen mediepolitiske grep, fordi mediepolitikk er også demokratipolitikk.
Journalistikken er en viktig del av samfunnets infrastruktur, på lik linje med skoler og samferdsel. Og akkurat som andre former for infrastruktur krever nasjonale løft og styring, må journalistikkens vilkår sikres.
Lokalsamfunn i journalistiske blindsoner
Her er det på sin plass å kaste blikket ut over landegrensene. Både i Storbritannia og Sverige har borgernes tilbud om lokal journalistikk gjennomgått en dramatisk utvikling de siste årene. I Storbritannia er mer enn 300 lokalaviser lagt ned siden 2005.
Tallet på lokalsamfunn som havner i en journalistisk blindsone øker, og informasjonsmessig underskudd betyr demokratisk underskudd.
Rachel Howells fra universitetet i Cardiff har levert en tankevekkende studie om hva som skjer med et lokalsamfunn når lokalavisen legges ned. Fra Port Talbot i Wales dokumenterer hun frustrasjon, sinne og maktesløshet hos en befolkning som opplever små muligheter til å påvirke politiske beslutninger som griper inn i deres hverdag.
Medieskygger og demokratisk svikt
Lokalsamfunnet preges av demokratisk svikt, der rykter og uverifisert informasjon spres muntlig og på sosiale medier.
Studien viser hvor viktig det er å ha journalister som stiller spørsmål og formidler kvalitetssikret informasjon.
Våre engelske forskerkolleger oppfordrer oss til å verne om den norske lokaljournalistikken. Sosiale medier kan være effektive til å spre journalistikk – men det er ikke der journalistikken blir skapt.
I Sverige befinner mellom 60 og 70 kommuner befinner seg i såkalt medieskygge, etter at en rekke lokalkontor er lagt ned.
Samtidig er det blitt 25 prosent færre journalister som driver med nyhetsformidling, avsløring, granskning og debatt.
Samtidig oppretter flere svenske kommuner egne nettsider, fordi de har behov for å formidle informasjon til borgerne. Men dette er ikke uavhengige institusjoner som kan granske makten.
Lokale medier viktige for lokalt demokrati
Norsk presse er selvsagt ikke uten svakheter. Eksempler på overfladiske kjendisnyheter og mangel på kritisk granskning er lett å finne. Men vi ser også daglige eksempler på omfattende gravearbeid og samfunnsviktig journalistikk. Uansett er brodne kar ikke noe argument mot samfunnets behov for sterke og uavhengige medier.
Kronikk av utvalgsleder Knut Olav Åmås: Mediemangfoldet må styrkes! Her er de viktigste punktene i utredningen
De lokale mediene er bærebjelken i den norske mediestrukturen. De er viktige for mangfold og lokalt demokrati. Men dette er et sårbart landskap.
Med en spredt befolkning og skjøre mediemarkeder er det kort vei til den dystre situasjonen det rapporteres om fra Wales.
Det er viktig med en offensiv satsing for å støtte opp under vår lokale mediestruktur. Vi gjentar derfor Mediemangfoldsutvalgets oppfordring: Det haster!
Grundig journalistikk og arenaer for meningsutveksling er viktigere enn noensinne. Bli abonnent på Aftenposten i dag
