Debatt

Kort sagt, 10. april

  • Redaksjonen

Delt bostsed, omsorg med profitt, lærerdekning, innvandrerungdom og forskerkarantene. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Delt bosted og sårbare barn

Vi trenger mer kunnskap før vi kan si noe om når ulike bostedsordninger fungerer best, særlig for de mest sårbare barna.
I Aftenposten forrige uke gikk vi for langt da vi kalte Thuens konklusjoner for «usannheter». Det var ubetenksomt av oss, og det beklager vi.

Fagfolk bør gir råd basert på forskning som er mest relevant for norske forhold. Vi har satt oss grundig inn i eksisterende forskning og mener det er problematisk å bruke den til å si at delt bosted bør være norm i Norge.

De fleste norske foreldre klarer å samarbeide om å lage avtaler for barn etter brudd. Vanligvis varierer avtalene mellom vanlig samvær (ca. 70/30) og en 50/50 ordning. Disse ordningene dekkes oftest av det internasjonal forskning definerer som joint physical custody. Forskningen kan ikke si noe om hvilken prosent eller ordning som bør velges, utover at det vanligvis går bedre med barn som fortsetter å ha mye kontakt med begge foreldre. Det er fint å vite at de fleste barn i Norge lever med ordninger som er forbundet med god trivsel.

Familier med store konflikter og med de yngste barna enes sjeldnere om avtaler og praktiserer sjeldnere delt bosted. En endret praksis vil derfor først og fremst påvirke de sårbare barna i disse familiene. Det er også her vi mangler mest kunnskap om hvordan ulike bostedsordninger fungerer. Vi bør som fagfolk derfor avstå fra å anbefale en praksisendring som vi ikke vet hvordan påvirker de mest sårbare barna.

Maren Sand Helland, forsker og psykolog, Folkehelseinstituttet (FHI), Tonje Holt, forsker og psykolog, FHI og Trine Eikrem, psykologspesialist og stipendiat Bufetat / FHI


Mer omsorg med profitt

Jeg tør våge påstanden at velferdsstatens fremtid er avhengig av privat kapital. Så venter jeg ikke at Audun Lysbakken noen gang vil være enig i det, men det hadde vært en fordel om han rettet opp i sin bruk av begreper så debatten kunne bli mer edruelig.

I Aftenposten 5. april skriver han: «I løpet av 5 år tok syv kommersielle barnevernsaktører ut 550 millioner i overskudd». Man tar ikke ut overskudd! Jeg har gått igjennom 25 selskaper, og det viser at de regnskapsførte 245 millioner i skatt, utbytte/konsernbidrag bokført til 100 millioner. Til orientering flyttet Norlandia 105 millioner i utbytter internt i konsernet, som er helt vanlig og legitim praksis også i offentlige virksomheter. Eierne tok bare ut fem millioner i utbytte i 2014 og samme i 2015. Det utbyttet er for øvrig mindre enn eierne betalte i formuesskatt.James Stove Lorentzen (H), leder av Helse- og sosialkomiteen, Oslo bystyre


Professor for kravsenking

Med ujevne mellomrom dukker usikkerheten om fremtidig lærerdekning opp. Rekrutteringen er ikke påtrengende stor, mange av dagens aktive er på vei ut. Hva gjør man? Man kunne stimulere seniorene til å jobbe lenger (f. eks endre pensjonsregler i offentlig sektor), høyne lønnen betydelig eller endre opptakskrav. Betydelig høyere lønn tilhører primært festtalene. Utvidet pensjonsalder, kanskje. Og opptakskrav? De er allerede lave.

Likevel vil opptil flere senke kravene, Utdanningsforbundet synes 4 i P-matte er mye. Men ingen er så konsekvent i sin vilje til å redusere kravene, og derved ytterligere devaluere yrkesstatusen, som pedagogikkprofessor Karl Øyvind Jordell. Hver gang lærermangel truer, dukker han opp mediene med samme budskap. Senk kravene. 3.5 i snitt er for høyt! For høyt! Mattekrav for høyt.
Opptakskravene til andre studier er langt høyere. Hurra! Opptak til veterinær nærmer seg det doble, spisst formulert. Jeg er dyrevenn, det er flott med de høye krav. Men ikke det samme til dem som skal ta seg av våre barn. Da innføres «barfotlærere». Det vel knapt andre enn (noen) pedagogikkprofessorer som kan gå for dette.

Gjør det motsatte. Krev 5 i snitt. Gear opp lønningene kraftig, la gamle lektorer som meg fortsette. Vi er gull! Vil det skje? Nei. Og læreryrket vil forbli lavstatus, forsterket av det faglige «devalueringsprofessoratet» – noen pedagogikkprofessorer som synes å tro at tredje divisjon-kandidater gir Premier League-skole.

Einar Kr. Steffensen, lektor


Innvandrerungdom som faller ut av skolen

Minoritets/innvandrerungdommer som faller ut av skolen har høy risiko for å havne på feil spor, som igjen kan føre til kriminalitet og andre store samfunnsproblemer. Når disse ungdommene faller ut av skolen og finner andre og lette veier for å tjene penger eller overleve, blir de ofte forent med andre som allerede har falt ut av skolen og holder på med mye tøffe ting for å overleve. De er sårbare og gjør alt for å få dagene til å gå. Mange av dem har ikke stabilt familieliv og bor sikkert alene eller sammen med andre venner i en livssituasjon som er vanskelig pga. økonomisk problemer.

Minoritetsungdommer som er født eller oppvokst i Norge har ofte identitetsproblemer, og mange av disse ungdommene sliter med å få plass i det miljøet de tilhører. Grunnen er at mange av disse miljøene er eldrestyrt og ofte har gammeldags mentalitet som ikke forener det disse barna er vokst opp med i Norge. I tillegg har barn og ungdom som er født i Norge språkproblemer. De snakker ofte sitt morsmål dårlig, og forstår ikke 100 prosent språket som blir brukt i disse miljøene. Dette gjør at ungdommene føler seg dårlig tilpasset og ikke integrert og ofte blir ensomme og alene.

Asad Qasim


Forskerkarantene er en dårlig idé

Torkel Brekke og Christian H. Bjerke foreslår i Aftenposten 31. mars at det skal innføres karantene for søknader til Norges forskningsråd. Hensikten er å redusere antallet søknader som Forskningsrådet må behandle ved å straffe forskere som sender inn søknader som vurderes som mindre gode eller dårlige. Forslaget er lite gjennomtenkt og bør skrinlegges. Brekke og Bjerke har åpenbart ikke vurdert hvordan en ordning med karantene skulle gjennomføres, ja om den overhodet lar seg realisere. De viser til Det europeiske forskningsrådet, men det er ingen relevant sammenligning.

Hvordan skulle en ordning med karantene gjennomføres, og hvem eller hva er det som skal settes i karantene? Er det søknaden, er det foreslått prosjektleder eller er det navngitte samarbeidspartnere? Brekke og Bjerke hopper elegant over dette. Mange forskere er med på flere prosjektsøknader hvert år. Hva skal skje dersom en søknad vurderes som meget god, mens en annen vurderes som middelmådig? Hvem skal gjøre slike vurderinger, og hvordan kan en unngå at resultatet blir en byråkratisk gapestokk? Det er mange viktige spørsmål. Brekke og Bjerke tilbyr ikke svar på noen av dem. Ansvarlig forskningspolitisk innspill?

Det kan tenkes at det sendes for mange søknader om forskningsmidler til Norges forskningsråd. Vi vet lite om hvorfor, men det er neppe slik at forskere sender inn halvferdige prosjektforslag bare for å ha sendt inn noe, slik Brekke og Bjerke antyder. Min erfaring er at mange forskere sender inn flere søknader fordi de opplever Forskningsrådets behandling av søknader som tilfeldig og derfor gjerne vil ta mer enn ett lodd. Kanskje er det slik at Forskningsrådets regime for behandling av søknader ikke er tilstrekkelig tillitvekkende? Mange – antagelig de fleste – søknader behandles i dag av paneler med tre til fem medlemmer. Risikoen for å bli vurdert av noen som mangler kompetanse på søkers fagfelt, er stor. Dagens regime håndterer heller ikke effekten av faglige uenigheter. Kanskje det er på tide å introdusere noen andre spørsmål. Er det søknadsskrivingen eller søknadsbehandlingen som er problemet?

Knut H. Sørensen, professor, NTNU og Visiting researcher, UCLA


Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Barn og unge
  3. Velferdsstaten
  4. Lærere
  5. Innvandring
  6. Forskningsrådet
  7. Forskningsmidler

Kort sagt

  1. DEBATT

    Forskningsstengte universiteter og tolketjenester. Det er temaene i dagens kortinnlegg.

  2. DEBATT

    Kort sagt, lørdag 1. august

  3. DEBATT

    Kort sagt, fredag 31. juli

  4. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 30. juli

  5. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 29. juli

  6. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 28. juli