Debatt

Mange kulturtilbud i og etter skolen

  • Bård Kleppe
  • Rolf Vegar Olsen

- I Norge er en kulturell skolesekk som gir flere tilbud i året til alle elever i skoletiden, skriver innleggsforfatterne. Her fra elevutstillingen "Hvis jeg var konge", en del av Den kulturelle skolesekken i Trondheim tidligere. Kallestad, Gorm

Norge har kulturpolitiske ordninger i skolen som mange land i Europa misunner oss.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

En påstand om at Norge ligger sist av 65 land i en rangering over kreative aktiviteter i skolen har den siste tiden blomstret i sosiale medier. Påstanden brukes for å underbygge argumenter om at det ikke satses nok på kunst i opplæringen.

Bård Kleppe. Privat

Rolf Vegar Olsen. privat

Vi har sett denne påstanden referert stadig hyppigere siden den for første gang ble fremsatt i en kronikk i Bergens Tidende for ett år siden.Lærere, kulturarbeidere og professorer har kastet seg på hviskeleken.

Etter skoletid

Tar man seg bryet, vil man raskt finne ut at lekens utgangspunkt er en indikator over såkalte extracurricular activities fra den siste PISA-undersøkelsen. Dette er aktiviteter som organiseres utenfor skoletiden, men i skolens regi – typisk ulike idretts— og kulturaktiviteter.

Med andre ord er kulturelle aktiviteter som tilbys i opplæringen eller som organiseres av andre enn skolen, ikke inkludert i dette målet.

I mange andre land er det imidlertid vanlig at slike aktiviteter organiseres gjennom skolen etter vanlig skoletid. Hos oss er dette et så ukjent fenomen at det ikke engang finnes en direkte oversettelse av begrepet til norsk.

Mange frivillige

Det vi imidlertid har i Norge er en kulturell skolesekk som gir flere tilbud i året til alle elever i skoletiden. Vi har også en kulturskole som rett nok ikke er organisert av skolen, men som tilbyr alle barn i grunnskolealder opplæring i kunstfag – som regel utenfor ordinær skoletid.

Og ikke minst har vi frivillige lag og organisasjoner med offentlig støtte som bidrar til at mange barn i dag kan velge mellom mange ulike aktiviteter.

Dette er kulturpolitiske ordninger som mange land i Europa misunner oss. At norske barn skal ha det aller dårligste tilbudet av kulturaktiviteter av alle OECD-land og andre land det kan være naturlig å sammenligne seg med, er derfor langt fra underbygd – og faller egentlig på sin egen urimelighet.

Fremme engasjement

Debatten om de kreative fagenes plass i norsk skole er viktig å ta. Skolens oppdrag inkluderer også å fremme elevenes evner til å engasjere seg i og forstå ulike kulturelle uttrykk.

Dette er aktiviteter som har verdi i seg selv, og de gir utgangspunkt for praktisk-estetiske ferdigheter som er sentrale for å kunne delta som en aktiv, kritisk og reflektert borger.

I hvilken grad norsk skole bidrar til dette, vet vi imidlertid foreløpig lite om.

  1. Les også

    Folk flest må forstå kultur

  2. Les også

    Klassisk for barn: Seigpining og stjernestunder

  3. Les også

    Opera inn i barneskolen

Les mer om

  1. Debatt
  2. Kultur
  3. Skole og utdanning

Relevante artikler

  1. SPORT

    Fargerikt prosjekt på Storhaug: Gir unikt håndballtilbud til jenter

  2. KULTUR

    Arbeiderpartiet vil ha ny festivalordning

  3. SPORT

    Slik får Slettebakken flere barn til å være mer aktive

  4. DEBATT

    Kjære anonym mamma. Ingen barn skal oppleve å være verdt kun en liten strek på en idrettsdag

  5. OSLOBY

    Mener dette er en del av løsningen på klasseskillene i Oslo

  6. DEBATT

    Elever i videregående skole bør gis mulighet til å velge en tredje vei