Debatt

Øyvind Norderval om ansettelse av lesbiske prester: En biskop er ikke kirken

  • Øyvind Norderval
Møre-biskop Ingeborg Midttømme nektet å ordinere lesbiske Hanna Marie Pedersen-Eriksen (bildet). Midttømme har siden endret mening.

Ingeborg Midttømme har opptrådt kirkesplittende med sitt opprinnelige standpunkt i ansettelsen av en lesbisk prest i Sandøy prestegjeld.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Jeg registrerer at biskopen i Møre, Ingeborg Midttømme, har prøvd å blokkereansettelsen av en lesbisk prest i Sandøy prestegjeld ved å nekte ordinasjon og ved å hevde at saken stoppet der, til tross for at menighetsråd og bispedømmeråd hadde gått inn for ansettelse.

Øyvind Norderval

Så plutselig har hunskiftet meningog åpner for at en bispekollega kan ordinere, – en oppsiktsvekkende meningsendring fra morgen til kveld. Jeg går ut fra at samtaler under Kirkemøtet førte til denne konklusjonen, og godt er det.

Ikke i tråd med tidligere praksis

Det dreier seg om prinsipielle holdninger for fremtiden. Kirkeretten forutsetter ordinasjon før ansettelse, men den sier ingenting om at det er den lokale biskop som skal forestå ordinasjon.

Tidligere var det Kirkedepartementet som ga ordinasjonstillatelse, og det ga selvfølgelig mulighet for at en biskop kunne vegre seg for å forrette ordinasjon, men da ble dette løst ved at en annen biskop ordinerte. Den kirkerettslige forståelse Møre biskop først forutsatte, var ikke i tråd med tidligere praksis. Til vanlig er det riktignok den foresatte biskop som ordinerer, men det er altså ikke nedfelt lovmessig.

Flere kvinnelige prester er blitt ordinert av en annen biskop enn den de skulle virke under, dersom denne var imot kvinnelige prester. Tidligere var det også ganske vanlig at en kommende prest ble ordinert på sitt hjemsted, i samforståelse med biskopen i det bispedømme han eller hun skulle virke i. Det var helt uproblematisk.

Det er vel dette Midttømme nå har innsett.

Slik driver man ikke kirke

Slik jeg ser det, opptrådte Møre biskop med sitt opprinnelige standpunkt, kirkesplittende – imot det de kirkelige instanser er samstemte om: Nemlig at homofilt samliv for kirkelige ansatte nettopp ikke skal være et kirkesplittende spørsmål.

Når Midttømme prøvde å sette bom for en tilsetting, så hun bort fra det helhetlige fellesskap i kirken. Hun prøvde å låse en problemstilling ut fra egne preferanser og eget forgodtbefinnende. Det gjelder ikke minst når hennes eget bispedømmeråd har ansatt en person som hun selv ikke ønsker å ha i sin tjeneste. Slik driver man ikke kirke.

Det må være rom for to syn

Her må det være rom for to syn, ellers revner kirken. Selvfølgelig skal Midttømme slippe å ordinere hvis det strider mot hennes samvittighet. Møre biskop har gjort retrett, men saken er at hun kanskje ikke helt skjønte sin egen rolle i det kirkelige fellesskap, ei heller hva kirken er ifølge luthersk tradisjon.

Det er ikke biskoper som utgjør kirken, men alle troende (døpte).

Midttømme har her opptrådt på tvers av en luthersk forståelse av forholdet mellom kirke og embete. Det var pinlig å observere, men hun skal ha honnør for å ha latt seg overtale om at hun var på feil kurs.

Det saken for øvrig gjelder, er at det er de samme behov for fortolkning av bibeltekster og kirkelig tradisjon som sto bak åpningen av presteembetet for kvinner, som i dag gjelder en likebehandling med hensyn til seksuell legning.

Midttømme, med sin Misjonssamband-bakgrunn, har frimodig gått til prestetjenesten som kvinne, men har hatt vanskelig for å innse sammenhengen til spørsmålet om homofile i kirken.

Det dreier seg om bibelsyn

Da Ingrid Bjerkås ble ordinert i 1961, var flertallet av bispene imot kvinnelig prestetjeneste med henvisning til bibel og bekjennelse. I dag er ingen biskoper imot kvinnelig prestetjeneste, noe som rett og riktig har gitt åpning til tjeneste for Midttømme selv. Teologiske C-momenter hjelper imidlertid ikke for å gi inntrykk av at det nå dreier seg om noe helt annet. Det gjør det faktisk ikke.

Det dreier seg om bibelsyn, det dreier seg om en lesning av skrift og tradisjon som åpnet for kvinnelige prester, og som nå gjelder på et annet felt.

Derfor får vi håpe at tilsettingssaken i Sandøy får en grei konklusjon, ettersom det kirkelige klima er i ferd med å snu. Alt annet vil være ytterst pinlig for Den norske kirke.

Hvordan biskopen i Møre forholder seg som tilsynskvinne overfor den tilsatte, vil tiden vise. I alle fall er det en positiv ting som er kommet ut av saken: At en biskop innser at hun ikke er kirken. Det kostet sikkert en del for henne, men det kan forhåpentligvis bidra til å få den ulykksalige homofilisaken bort fra sakskartet i Den norske kirke.

Fortsett debatten på Facebook og Twitter

Les også

  1. Hvorfor har Kirken lov til å diskriminere?

  2. Den homofile (preste)jobbsøkeren

Les mer om

  1. Debatt
  2. LHBT