Debatt

Før flammene slikker i taket på velferdsstaten | Nina Lian

  • Nina Lian, master i Religion og Samfunn ved Universitetet i Oslo

Foto: Privat

Vi må satse hardt på ideologi og forebygging. Etter at radikaliseringen er et faktum er det for sent.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det slår meg som en sorg at det ikke lenger er mulig å slappe helt av når jeg er på konsert, kafé eller reise. Jeg kan ikke huske det nøyaktige tidspunktet jeg begynte å se meg over skulderen, men det er et par år siden. Og jeg lever her, i fredfulle, vakre Norge. Det er noe som skurrer.

Det som var eksotisk blir truende

Fra kulturbevisst til kulturfundamentalist: Kulturglobaliseringen har i økende grad gitt en større bevissthet rundt kulturell identitet. Aldri har det vært så stas med bunad og brunost. Det er fint og viktig, men så er det noe som sklir ut. Etnosentriske røster blir høylytte.

Det som var eksotisk blir truende. Bevisst eller ubevisst vokser det en motreaksjon som utspiller seg i ekstremistiske bevegelser.

Professor Thomas Hylland Eriksen skriver: «i konsekvensene av den kulturelle globaliseringen, ligger det an til gyldige argumenter både for homogenisering og differensiering». Det er nødvendig å forstå at en kreolisering (blandingskultur) er med på å viske ut klare kulturforskjeller, men er det realistisk å tro på en slik grensesetting i en krympende verden?

Terroristens strategi

PST oppdaterer trusselvurderingene. Ifølge overvåkere av høyreekstreme nettsider, er det daglige oppfordringer om å skyte asylsøkere og brenne ned mottak. Allerede er det flyktninger som har måttet flykte fra huset de – omsider – fikk ta tilflukt i. Geir Lippestad har understreket viktigheten av å ta på alvor årsakene Anders Behring Breivik ble erklært tilregnelig for.

Breivik var tydelig i sin strategi: Han skulle selv ta seg av politikken, Lippestad skulle ta seg av det juridiske. Fordyper vi oss nok i motivasjonen, eller drukner den i de ubeskrivelige handlingene som ble utført av en sinnssyk mann, men som jeg nå minner om at en enstemmig rett likevel mente var tilregnelig? Hvordan fukter vi gresset?

Forebygg før det er for sent

Å legge ansvar over på religioner er utslitte argumenter. De store verdensreligionene har gylne regler. Er budskapene så ulike?

Tolkningen er nok det, og de gylne reglene holder ikke. Det gjør heller ikke strategiene vi i dag har. Spørsmålet er om vi blir mange nok som er villige til å gjøre det vi sårt savner at andre gjorde for oss – også må vi ha helhetlige strategier.

PSTs nettside står det at «PST har fokus på trusselaktører og deres intensjon og kapasitet til å utføre vold». Aktørene kan være motivert av en rekke ulike ideologier. Det sentrale for PST er aktørenes aksept og vilje til å bruke vold, og ikke deres politiske, religiøse eller ideologiske mål. Hvor tilrettelagt er dette fokuset for forebygging?

I avsnittet under står det at politisk motivert vold i form av ekstrem islamisme representerer en alvorlig utfordring i Norge. Har vi en strategi som bygger på en todelt definisjon av radikalisering – uten å følge opp begge deler?

Vi vet nå at ekstremistiske grupperinger mobiliserer seg på hver sin kant. Spørsmålet er ikke hvem som begynte først. Spørsmålet er:

Har vi institusjoner som satser like hardt på ideologi og forebygging som instanser som satser på viljen til å bruke vold – altså etter at radikaliseringen er et faktum, og det er for sent?

Hvor stor nytte gjør det å stå med en bøtte i hånden når flammene slikker i taket på velferdsstaten?


Følg Aftenposten meninger påFacebook ogTwitter

Les mer om

  1. PST
  2. Radikalisering