Debatt

Kort sagt, mandag 26. juli

  • Debattredaksjonen
Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg.

Boligpolitikk, konspirasjonsteorier, brev og hjertestans. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Flere boliger er bra, men ikke nok

Kjell Kvarekvål fra boligprosjektutvikleren JM svarer på mitt innlegg om tredje boligsektor. Svaret illustrerer feilen i argumentasjonen som jeg påpeker. Han leser heller ikke innlegget mitt korrekt.

Kvarekvål hevder: «Pedersen tror ikke økt boligbygging demper prisene.» Dette er en feil gjengivelse. Det jeg sier, er at økt boligbygging kan være nødvendig for å dempe prisene. Men at det neppe er tilstrekkelig.

Hovedpoenget mitt er som Kvarekvål siterer: «Så lenge markedet har tro på at boligprisene vil fortsette å stige, vil markedet fortsette å plassere overskytende kapital i bolig.»

Troen på at prisene dempes bare man bygger nok boliger, overser et vesentlig poeng. Etterspørselen etter bolig består nemlig ikke bare av personer med boligbehov, men også av kapital som plasseres der det er gode forhold mellom risiko og forventet avkastning.

Så lenge markedet mener boligmarkedet gir slike forhold, er etterspørselssiden etter bolig umettelig. Uavhengig av det faktiske boligbehovet.

Dette kan sammenlignes med en tro på at køene på motorveien kan reduseres ved flere filer. På samme måte som at forskning antyder at flere filer kun fører til flere biler, vil økt tempo i boligbyggingen føre til at mer kapital sprøytes inn i boligmarkedet.

Boliger er ikke jordbær, men et grunnleggende behov. Når dette behovet må konkurrere med plassering av overskytende kapital, er ikke økt tilbud tilstrekkelig for å dempe prisveksten.

Ole Pedersen, styreleder Tøyen boligbyggelag


Konspirasjonsteorier?

Vi har ofte hørt ordet «konspirasjonsteori» de siste dagene i forbindelse med både 22. juli-terroren, vaksinenekt og klimafornekting. Ordet teori brukes som en hedersbetegnelse på en hypotese som er bekreftet, ifølge Wikipedia. Det gir en forestilling om noe som er vel verdt å ta seriøst.

Vi mener vel egentlig det motsatte: «konspirasjons-fantasier» eller til og med vrangforestillinger? Teori-begrepet bidrar til å heve statusen på de konstruksjonene som florerer og også påvirker politiske problemstillinger.

Finn Bjørnar Lund, Oslo


Hvorfor får Utøya-terroristen sende brev til omverdenen?

Noe av det mest ubegripelige etter 22. juli er at terroristen får lov å sende brev i øst og vest fra sin fengselscelle. Han har såkalt brevkontroll, men like fullt får han skrive til tidligere AUF-ere som var på Utøya 22. juli, men unnslapp hans morderferd. Han skriver til stortingsrepresentanter, og gudene vet hvem han ikke skriver til.

Hva han mottar av personlige svar, vet jeg ingen ting om. Men etter hva jeg skjønner, handler mye av brevene fra hans eget tastatur om å rettferdiggjøre sine egne, blodige grusomheter. Og å sutre over soningsvilkårene – av alle ting!

Jeg tror ikke på hevn som utgangspunkt for å straffe selv de mest gemene og onde forbrytere. Jeg tror heller ikke på total isolasjon som straffemetode. Det er en form for tortur som ikke er et sivilisert samfunn verdig, rett og slett.

Derimot tror jeg på at det må være klare og tydelige grenser for hvilke vilkår grusomme terrorister må kunne regne med å måtte leve under når samfunnet straffer dem for deres misgjerninger. Og da bør helt opplagt det å stenge muligheten til å kommunisere direkte til omverdenen og dem som var tiltenkt rollen som ofre for vedkommendes forbrytelser, være en del av straffen.

Det er helt hinsides at terroristen får fortsette å plage folk, inkludert dem han ville ta livet av. Kan ansvarlig myndighet gi en god begrunnelse for hvorfor denne formen for terror får fortsette?

Johnny Gimmestad, skribent, Oslo


Hva vet Hjertestansregisteret?

Aftenposten forteller 16. juli om store forskjeller i overlevelse etter hjertestans på norske sykehus. Kilden er Hjertestansregisteret. Ifølge figuren overlever 24 prosent hjertestansen ved noen sykehus, på andre overlever 50 prosent.

Forskjellen i overlevelse er betydelig. Hva skyldes den? Kvalitetsforskjeller mellom sykehusene, medisinske arbeid, rene statistiske forhold eller feil og mangler ved registeret? Eller ulikt pasientgrunnlag mellom sykehusene?

Fagfolkene Aftenposten siterer, gir ingen tilfredsstillende svar på disse vesentlige spørsmålene.

Når forskerne velger å oppgi ratene i prosenter, skal vi sammenligne. Kan vi det? Bare de faktiske tall kan brukes statistisk. Hvis forskjellene ikke er tilfeldige, kan de skyldes ulik pasientsammensetning eller ulik praksis på sykehusene. Er det ulike pasienter sykehusene faktisk behandler, kan like rater tildekke ulik kvalitet på gjenopplivingen, og omvendt.

Det er et problem ved kvalitetsregistrene at de ikke forklarer forskjeller godt nok. Disse er opprettet for å bidra til at helsetilbudet er så likt som mulig etter bosted, klasse og andre forhold.

Med andre ord: Forskjeller mellom sykehus skal analyseres så godt det lar seg gjøre. Når de årlige kvalitetsregistrene presenterer sine resultater, snakkes ofte forskjeller bort, som i oppslaget.

Hvorfor har ikke forskerne tatt høyde for disse problemstillingene? Nødvendige data og korrigerende beregninger finnes. Aktørenes egne utlegninger og spekulasjoner er ikke nok.

Hans H. Hasmuth, dr.philos., kirurg


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kort sagt