Kort sagt, tirsdag 13. juni

Vaksinering, trikkeholdeplasser, offentlige lovbrudd, nytt regjeringskvartal, digitalt grenseforsvar, meslinger og kulturjournalistikk. Dette er dagens kortinnlegg.

Jeg har ikke turt å vaksinere

Jeg har to små jenter. Den eldste ble vaksinert én gang. Hun fikk tremånedersvaksinen og ble dårlig. Ikke veldig dårlig, men litt.

I ettertid har jeg forstått at dette er helt vanlige bivirkninger – det skjer med «alle» barn. Pappaen og jeg begynte likevel å undre. Hva skjedde? Dette likte vi ikke.Vi ble usikre. Jeg begynte å lese og lure. Stille spørsmål, men fikk ingen gode svar. Kanskje jeg gikk til feil personer. Feil fagfolk.

Vi landet på «Nei. Dette vil vi ikke gjøre igjen. Ingen flere vaksiner på denne ungen. Eller neste.» Og der ble vi.

Men. Jeg er likevel usikker. Jeg er likevel redd.

Jeg har ikke valgt vekk vaksiner fordi jeg tror på aliens, mener staten er korrupt eller mener noen profitterer på å sykeliggjøre oss. Jeg har valgt det vekk fordi ingen kan garantere meg at vaksiner er 100 prosent trygt.
Jeg blir for all del fortalt gang på gang at det er tryggere enn å la være. Men det føles liksom ikke godt nok. Jeg er redd for å takke ja, og så er mine barn en av de få prosentene som blir dårlige, alvorlig syke eller dør. Risikoen er liten, men den er der.

Jeg er også redd det har vært feil å la være. Og jeg er ikke uvant med erfaringen med å reise med barna til akutten med ambulanse fordi det står om liv eller død. Jeg savner en debatt som respekterer og lytter til min frykt som mor, ikke konspirasjonsteoretiker.

Anna Simonsen, Vestfossen

Ruter på ville veier

Om målet er å forflytte trikkesettene raskest mulig, ville den beste løsningen være å legge ned alle holdeplassene mellom endeholdeplassene!

Siden hensikten er å transportere personer, ikke bare vognene, er dette selvsagt et dårlig forslag. Målet må være at folk skal komme fra der de bor til et bestemmelsessted i byen på lettest mulig måte. Det betyr kortest mulig gangvei til holdeplassene, og ikke lengst mulig slik Ruter vil. For det er tiden fra du forlater et sted og ankommer et mål som er viktig, ikke hvor lang tid trikken tar!

Da må nemlig tiden en person bruker på å gå til og fra holdeplassene også regnes inn i «reisetiden».

For oss eldre, kanskje med dårlige ben, blir situasjonen verre jo færre holdeplasser det blir. Vi sykler ikke og vi kan ikke jogge mange hundre meter for å komme til det nærmeste stoppestedet. Vi vil ha flest mulig holdeplasser! Og skal vi rekke et bestemt bestemmelsessted, får vi finne oss i å starte litt tidligere. Høy hastighet på trikk og buss er ikke viktig for store deler av befolkningen, men tilgjengeligheten er!

Raymond Wardenær, Oslo

Hvorfor bryter staten lovene?

Riksrevisjonen rapporterer at de to siste regjeringene brøt flere lover i saken om forholdet til Kina. Ansvaret påligger statsrådene, men både riksrevisor Per-Kristian Foss (NRK 30. mai) og Harald Stanghelle (Aftenposten 31. mai) peker på byråkratene.
Byråkrater har en selvstendig plikt til å følge lovene, men hva bør de gjøre når statsråden ønsker eller instruerer dem rettsstridig om å unnta saker fra offentlighet?
Reglement for departementenes organisasjon og saksbehandling (30.11.1984) sier at alle har … «plikt og rett til å legge frem sitt syn på en slik måte at det kan bli gjort kjent for departementssjefen», jf. § 2. Dette gjelder også for direktorater.
Bestemmelsen følges i svært begrenset grad. Den er ukjent for mange og følges sjelden av dem som kjenner den.

Hva skjedde i de sakene Riksrevisjonen omtalte? Ga byråkratene uttrykk for sitt syn, og ble det nedfelt skriftlig? Jeg tviler på at manglende kunnskap om offentlighetsloven er hovedårsak til lovstridig praksis slik det antydes. Heller ikke fravær av sanksjoner.

Det har vært en debatt om byråkraters deltagelse i offentlig ordskifte. Debatten er berettiget, men etter mitt syn er det et langt større problem at lover og nevnte reglement ikke følges. Riksrevisjonen bør undersøke statlige lovbrudd mer allment, samt studere årsak til og mekanismer bak slik praksis. Aftenposten – og andre – bør følge med og følge opp. Lykke til.

Brynjar Mørkved, advokat

Statlig ødeleggelse av Oslo

De gigantiske forslagene til nytt regjeringskvartal er ødeleggende for Oslo som by. Regjeringskvartalet vil fremstå som et kaldt og menneskefiendtlig festningsområde. De nåværende planene for et nytt regjeringskvartal burde skrotes og man burde begynne på nytt.

Planene for et nytt regjeringskvartal var å sikre seg mot fremtidige terrorangrep. Imidlertid fremstår de nåværende planene som om man skal lage en såkalt grønn sone som man har i Bagdad. Det vil si at Sanner og Regjeringen i praksis anser terrortrusselen som like stor i Oslo som i Bagdad. Det har hverken PST-sjefen eller politiet hevdet med styrke, og det vil de neppe hevde.

De har imidlertid uttrykt at Oslo er en forholdsvis trygg og fredelig by for innbyggerne. Det burde derfor ikke være noen grunn for politikerne til å være så paranoide med tanke på sikkerhet som man legger opp til med det nye regjeringskvartalet. Sikkerheten er sannsynlig bedre ivaretatt med den nåværende ordningen ved at departementene er spredt på flere adresser.

Sannsynligheten er derfor meget stor for at et nytt regjeringskvartal bare blir å bruke titalls milliarder kroner av skattebetalernes penger til ingen nytte. Sånn sløsing kan ikke ansvarlige politikere være bekjent av overfor sine velgere.

Thor Krefting Nissen, Oslo

Uklar klargjøring fra Lysne II

Tilsvar til debattinnlegget «Datatilsynsdirektørens dårlige hukommelse» i Aftenposten fredag 2. juni om digitalt grenseforsvar (DGF).

Det er helt riktig at jeg har diskutert forslaget til et digitalt grenseforsvar med utvalgsleder Lysne ved flere anledninger, og at vi har deltatt på samme arrangementer. Men hva jeg har fått med meg eller ikke er i grunnen helt uinteressant. Det viktige er hva alle andre som har lest utvalgets innlegg og hørt utvalgets foredrag har fått med seg. De har kanskje undret seg, som meg, hvorfor utvalget ikke offentlig reagerer på høringssvar som klart bryter med grunnforutsetningene i forslaget, og hvorfor de ikke tydelig har signalisert at Tele 2-dommen i betydelig grad endrer det juridiske bildet.

At utvalget nå, omsider, klart gir uttrykk for at synspunktene fra Riksadvokaten og Kripos ikke kan følges opp, er en nyttig klargjøring. Jeg har aldri hørt dette fremført tidligere. Jeg regner med at utvalget har kommunisert dette tydelig til Forsvarsdepartementet, som oppdragsgiver? Mer overraskende er det imidlertid at utvalget tolker uttalelsen fra EU-domstolen annerledes enn flere av de fremste miljøene i Norge på grunnlovsspørsmål.

Jeg forfølger ikke det videre her, men ett poeng er viktig: Et forslag av denne karakter må ligge trygt på riktig side av Grunnlovens vern av borgernes rett til privatliv. Lysne II-utvalget har vært tydelige på at forslaget deres ligger helt på grensen av våre menneskerettslige forpliktelser. Kun små justeringer, faktisk og rettslig, vil føre til at forslaget samlet sett blir i strid med Grunnloven.

Vanligvis er et utvalgs arbeid avsluttet når innstillingen foreligger. Men Lysne II har svært aktivt ønsket å bidra til debatt i denne saken. Det er prisverdig, men samtidig forpliktende: Når de nå i det miste åpner for at Tele 2-dommen får betydning, er det i seg selv nok til at utvalget bør si tydelig fra om at forslaget må vurderes på nytt. Det vil sende et svært viktig signal til de politikerne som nå sitter og vurderer hvordan forslaget til digitalt grenseforsvar skal følges opp.

Bjørn Erik Thon, direktør i Datatilsynet

Meslinger har aldri vært sunt

Antallet tilfeller med meslinger øker i Europa, og Ingeborg Senneset skrev 06. juni i Aftenposten om hvor alvorlig galt det kan gå når folk blir skremt med desinformasjon. Dette skjedde da legen Andrew Wakefield løgnaktig hevdet å ha påvist en årsakssammenheng mellom MMR-vaksinen og autisme, noe som skremte mange fra å la barna sine vaksinere.

Fordi meslinger er et av de mest smittsomme virus, skal det kun et lite fall i vaksinasjonsraten til for at utbrudd kan forekomme. Det har blant en del antroposofer og andre grupper med alternative virkelighetsoppfatninger, vært en tro på at det skal være sunt for immunsystemet å ha gjennomgått meslinger. Leger har lenge visst at dette er nonsens og at meslinger snarere er en meget farlig sykdom som hemmer barns immunsystem.

Nyere forskning har dokumentert mekanismene bak virusets negative helseeffekter (se Mina CJ et. al, Long-term measles-induced immunomodulation increases overall childhood infectious disease mortality, Science, 2015.) Barn som har gjennomgått meslinger har økt dødelighet også av andre infeksjoner i flere år etterpå. Meslingeviruset trenger inn som en trojansk hest og underminerer immunsystemet. Det går inn i immunceller (T- og B-lymfocytter) og ødelegger dem, også de immuncellene som er blitt trent opp gjennom tidligere infeksjoner og vaksiner. Dette gjør at barnet blir mer mottagelig for andre infeksjoner i lang tid etterpå. Ingen positiv effekt av meslinger er påvist. MMR -vaksinen representerer et av de største medisinske fremskrittene i det forrige århundre, og hvert barn i verden fortjener å få den for beskyttelse.

Ingvild Heier, overlege, Barneklinikken, Oslo Universitetssykehus

Kulturjournalistikk for alle aldersgrupper

Kulturjournalistikken må fornye seg for å overleve, skriver Aftenpostens kulturredaktør Sarah Sørheim. Da er det viktig å ta hensyn til alle aldersgrupper. Man skulle tro at mange eldre abonnenter ikke er interessert i popkultur eller blodig krim. Det bør være en utfordring å lytte til sentrale kulturland ute i Europa, med sine tradisjoner i sitt kulturelle mangfold.

Det er synd at avisens kulturelt interesserte lesere ikke får vite noe om norske samtidskunstnere som på eget initiativ, uavhengig av kjendisfaktor, har faglig respons i utlandet. Noe som for egen del er erfart i Italias kunstliv de senere år.

Haakon Engelsen, billedkunstner, Årnes

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.