Debatt

Dette er en historie om alkohol |Tegnehanne

  • Hanne Sigbjørnsen
    Hanne Sigbjørnsen
    Tegnehanne

Tegnehanne har vært på Ascehougs hagefest. Sånn kan det gå. Foto: Hanne Sigbjørnsen

Denne kvelden er Drammensveien 99 alle kjendisers moderskip, og jeg er mildt sagt ekstatisk.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Oslo, 31. august:

Jeg står på Aschehougs hagefest og kjenner omtrent to personer, de som fikk meg inn der: Ellen og Nina som skrev Gleden med Skjeden, en bok jeg illustrerte. Denne kvelden er Drammensveien 99 alle kjendisers moderskip, og jeg er mildt sagt ekstatisk over å få bevitne det.

Jeg er i godt humør, og drikker raskt.

Foto: Hanne Sigbjørnsen

Dette gjør at jeg blir i enda bedre humør, og vi bestemmer oss for å mingle på ordentlig. Verdens beste idé.

Vi går bort til skuespiller og lege Anders Danielsen Lie, han står omringet av gamle menn, som alle går idet vi kommer. Vi har en utrolig konstruktiv samtale om ting han garantert ikke kunne snakke med de gamle mennene om – å jobbe som lege og om å skrive bøker om kjønnsorganer.

Foto: Hanne Sigbjørnsen

Jeg går på do, og på veien møter jeg en av naboene mine. Vi har aldri snakket sammen før, men blir umiddelbart kjent.

Foto: Hanne Sigbjørnsen

Etter et obskønt antall alkoholenheter og intensiv mingling er jeg klar for den største utfordringen til nå: Snakke med Jo Nesbø. Og ikke bare snakke – jeg må ta et bilde. Jeg må ha noe for å minnes denne fantastiske kvelden i livet mitt.

Foto: Hanne Sigbjørnsen

Ut over natten bare eskalerer selvtilliten i takt med promillen, og etter hvert blir alle menneskene jeg møter smurt sammen til en eneste stor røre. Men på en god måte. Jeg er jo en del av kultureliten nå, jeg har networket meg inn i livene deres, og nå kan jeg gjøre alt! Jeg er uovervinnelig.

Alle elsker meg.

Oslo, 1. september:

Jeg våkner på sofaen hjemme med en kald kebab på magen. Panikken slår meg umiddelbart, og jeg får hjertebank. Løsrevne øyeblikk fra gårsdagen blinker intensivt inni hodet mitt. Var det virkelig at jeg insisterte på å kalle oss «Skjede-gjengen» foran Anders Danielsen Lie? Hvordan reagerte han på det?

For en patetisk ting å si, han hatet det garantert.

Foto: Hanne Sigbjørnsen

Jeg går og legger meg i sengen, hvor Jostein er i ferd med å stå opp for å gå på jobb. Jeg forteller ham at jeg møtte naboen i går, og vi ler litt. Men gleden forsvinner fort når jeg husker at det var naboen jeg tok taxi hjem med, og som jeg tvang til å stoppe en halvtime hjemmefra fordi jeg måtte ha kebab.

Betalte jeg for noe av det? Nei. Stilte jeg ham personlige, invaderende spørsmål om livet hans, som en annen creep? Definitivt.

Foto: Hanne Sigbjørnsen

Jeg prøver å sove, men jeg hater meg selv for mye. Alt jeg sa i går går i loop i hjernen min, og jeg gremmes over meg selv. Jeg tenker at jeg ikke burde dratt i det hele tatt, jeg burde bare være hjemme alltid.

Så husker jeg Jo Nesbø. Febrilsk leter jeg opp bildet på telefonen min - og kjenner søkket i brystet blir tyngre. Jeg hadde åpenbart ikke spurt om lov til å ta det bildet, for blikket til Jo er som å stirre rett ned i Helvetes avgrunn.

Foto: Hanne Sigbjørnsen

Det kommer tilbake til meg: Jeg hadde bare tatt opp telefonen midt i en samtale og tatt et bilde, som om folkeskikk var noe som hadde gått meg hus forbi. Og enda verre, Jo Nesbø hadde forlatt samtalen umiddelbart etterpå.
Jeg sletter alle bilder fra kvelden og renser sosiale medier for spor av at jeg i det hele tatt fantes den 31.august. Fra nå av skal jeg gjøre alle en tjeneste: å holde meg hjemme.

Jeg henter meg et kaldt stykke grandiosa og legger meg i sengen igjen for å tenke på hvor ubrukelig jeg er.

Oslo, 2. september:

Fyllesyken har gitt seg, og jeg står opp av sengen. Det er som om både festen og dagen derpå aldri skjedde, kroppen har gjort en omstart i løpet av natten.

Foto: Hanne Sigbjørnsen

Jeg går ut og møter venner igjen, og de spør meg hvordan hagefesten var. Jeg svarer at det var gøy, men jeg hater jo mingling, hehe, det er jo alltid litt kleint. Jeg fikk tatt et bilde med Jo Nesbø da! Om du kan se det? Nei, jeg tror jeg klarte å slette det. Typisk meg.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Tegnehanne
  2. Alkohol
  3. Tegneserie

Tegnehanne

  1. DEBATT
    Publisert:

    En idé blir til

  2. MENINGER
    Publisert:

    Alternativbransjen kaster seg over den gravide kvinnen med irrasjonelle råd. Men jeg har redningen!

  3. DEBATT
    Publisert:

    Jostein og jeg har ikke vært i nærheten av å gå fra hverandre. Så kom januar.

  4. DEBATT
    Publisert:

    Å bekjempe et virus er mye kjedeligere enn Hollywood har fått meg til å tro

  5. DEBATT
    Publisert:

    Tegnehanne har fått baby. Fødselen ble IKKE slik hun hadde sett for seg.

  6. DEBATT
    Publisert:

    Jeg gir meg mens leken er god og babyen fortsatt er i magen