Debatt

PISA-score har liten betydning for produktivitet | Jan Ubøe

  • Jan Ubøe, professor i matematikk ved Norges Handelshøyskole (NHH)

Min enkle filosofi for en bedre skole er at rektorer, lærere og elever snakker mer sammen. Det knytter sterke sosiale bånd som er av større verdi for samfunnet enn all verdens signifikante forbedringer. Foto: Shutterstock

Jeg er klar tilhenger av mindre skoler og mindre klasser. Ikke fordi det gir bedre prestasjoner, men fordi vi tar bedre vare på hverandre.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Civita og flere andre aktører fra høyresiden i norsk politikk har nylig innkassert noe som for meg fortoner seg som en pyrrhosseier. Utgangspunktet er en ny SSB-rapport som konkluderer med at klassestørrelse har ingenting å si.

I en rekke ulike medieoppslag er rapporten blitt brukt til å latterliggjøre konkrete forslag fra Utdanningsforbundet og flere partier på venstresiden. Problemet er at mange andre tiltak ser ut til å ha tilsvarende liten betydning.

I kjølvannet av de første PISA-rapportene reagerte myndighetene i de fleste land med panikk.

Skolepolitikere og forskere valfartet verden rundt på jakt etter den hellige gral som skulle redde skolen.

Et ukjent antall milliarder er blitt satt over styr til reiser, spesielt til Finland og New Zealand. Tiltaket har vært god butikk for reisebyråene, men heller magert ellers. I all hovedsak har organiseringen av skolen i disse landene hatt liten eller ingen overføringsverdi til andre land.

Tusener lærere har fått sparken

Noen land har gått lenger enn andre.

I USA har bruken av standardiserte tester nådd absurde proporsjoner, og tusenvis av lærere har fått sparken.

Myndighetene har funnet inspirasjon i forskningen til Stanford-professor Eric Hanushek. Hanushek hevder at en økning i PISA-score vil føre til en ufattelig økning i bruttonasjonalprodukt og at et effektivt tiltak vil være å gi ti prosent av lærerne sparken.

  • Aftenpostens kommentator Helene Skjeggestad: Dropp lærernormen, Arbeiderpartiet

Forskningen til Hanushek bygger på en rekke direkte gale forutsetninger, og det virker ufattelig at noen har tatt dette på alvor. Tiltakene har fått virke i lang nok tid til å trekke en klar konklusjon; de har ingen effekt på PISA-scoren.

Skoler er blitt lagt ned

Skolebidragsindikatorer er blitt brukt til å sile ut de svakeste lærerne, og verktøyet er blitt brukt til å legge ned offentlige skoler i USA.

Svake resultater kan imidlertid ofte forklares med spesielle forhold i samfunnet rundt skolen, og behøver ikke bety at lærerne er spesielt dårlige.

Uvesenet har fått organisasjoner som ASA (American Statistical Association) til å reagere på noe som fremstår som vilkårlige og svakt begrunnede oppsigelser.

Argumentasjonen preller bare av, og oppsigelsene vil trolig fortsette under Betsy DeVos, Trumps nye kunnskapsminister, som er uttalt tilhenger av privatisering av offentlige skoler. Jeg kan styre min begeistring for at disse testene nå skal brukes i Norge.

PISA-score har liten betydning

Til tross for alle mulige og umulige krumspring, står PISA-resultatene i Norge og USA på stedet hvil, og der har de stått lenge. Det er likevel liten tvil om at skole og utdanning er avgjørende for produktiviteten i samfunnet, og at denne produktiviteten varierer sterkt fra land til land.

Min konklusjon er at lett kvantifiserbare størrelser, som for eksempel PISA-score, har liten eller ingen betydning.

Hvis det er riktig, må det bety at nesten all forklaringskraft ligger i andre forhold, for eksempel tillit, selvbestemmelse, originalitet og evne til samarbeid.

Min tese er dermed at vanskelig kvantifiserbare forhold knyttet til etikk og moral har helt avgjørende betydning for produktiviteten i samfunnet. Hvis det er riktig, er det godt nytt for mine utmerkede kolleger på The Choice Lab, men tilsvarende dårlig nytt for det store flertallet av skolepolitikere og forskere som kun ser ut til å legge vekt på de rent bedriftsøkonomiske aspektene av skolen.

Katastrofe for produktiviteten

Med et ensidig fokus på karakterer og læringstrykk, er risikoen stor for at vi demonterer norsk skole som bærende samfunnsinstitusjon.

Det kan bli ikke mindre enn en katastrofe for produktiviteten i samfunnet.

Om effekten av størrelsen på skoleklasser har vært signifikant eller ikke, opptar ikke meg. Min enkle filosofi for en bedre skole er at rektorer, lærere og elever snakker mer sammen. Det knytter sterke sosiale bånd som er av større verdi for samfunnet enn all verdens signifikante forbedringer.

Jeg er klar tilhenger av mindre skoler og mindre klasser. Ikke fordi det gir bedre prestasjoner, men fordi vi tar bedre vare på hverandre.

Her kan du lese flere artikler om klassestørrelse og lærertetthet:

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Skole og utdanning
  2. PISA

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Alternative fakta fra Utdanningsforbundet | Astrid Marie Jorde Sandsør

  2. DEBATT

    Kjønnsforskjeller i skolen: Lærernes vurderingspraksis er verdt å debattere

  3. DEBATT

    En lærernorm er ikke svaret på alt, men et nødvendig tiltak mot overfylte klasserom | Audun Lysbakken

  4. DEBATT

    Det løser ingenting å gå vekk fra fritt skolevalg

  5. DEBATT

    Et varsko fra videregående skole

  6. DEBATT

    Lærernorm – hva er det? | Birger Paulsen