Staten kan ikke løse alt. Folk må være forberedt på å klare seg selv i noen dager.

  • Elisabeth S. Aarsæther
Ting man bør ha i beredskap hjemme, er blant annet ved dersom man har mulighet til å fyre, teppe, våtservietter, hermetisk mat, primus med kjele, radio, pillebrett, stearinlys, førstehjelpsutstyr, vann og hodelykt.

Enten hjemme eller hos familie eller venner.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Selv om beredskapen styrkes, vil det alltid være knappe ressurser i kriser. Folk må derfor være forberedt på å klare seg selv hjemme – eller kanskje hos familie eller venner – i noen dager.

I 2018 oppfordret Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) alle husstander til å være forberedt på å klare seg hjemme i minst tre døgn. Logikken er at hvis flere er i stand til å ta vare på seg selv i en krise, kan hjelpen settes inn der behovet er størst.

Siden den gang er rådet blitt aktualisert som følge av dramatiske naturhendelser, regionale strømbrudd og utfall i mobilnettene. Nå har dessverre også krigen i Europa gjort egenberedskap enda mer aktuelt. I kjølvannet av angrepet på Ukraina har svært mange oppsøkt myndighetene for å få konkrete tips i en usikker situasjon.

Elisabeth S. Aarsæther er direktør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Det er bra at folk tar grep, selv om det er fred i Norge. Våre befolkningsundersøkelser viser nemlig at mange med fordel kan gjøre mer for å styrke sin egen beredskap.

Har du tenkt gjennom hva du bør gjøre hvis strømmen blir borte en lengre periode? Kun fire av ti oppgir at de har gjort nettopp dét. Enda færre oppgir at de lagrer vann – kun rundt tre av ti.

Unge tenker mindre på egenberedskap

Våre undersøkelser viser at det er markant færre personer i aldersgruppen 30–39 år som har tenkt gjennom hva de bør gjøre hvis strømmen går, sammenlignet med eldre aldersgrupper. Den såkalte millenniumsgenerasjonen er interessant, fordi de er i en livsfase hvor mange etablerer seg i eget hjem med egen familie.

Mange unge voksne bosetter seg i sentrale strøk – og våre data tyder på at folk som bor urbant, er noe dårligere forberedt enn de som bor på mindre steder. De fleste i denne aldersgruppen har – heldigvis – liten erfaring fra store kriser. Vi tror mangelen på direkte erfaringer med kriser kan bidra til å forklare at færre har tenkt gjennom beredskapsspørsmål.

Hvis flere er i stand til å ta vare på seg selv i en krise, kan hjelpen settes inn der behovet er størst

Vi har også søkt dypere innsikt i hva millenniumsgenerasjonen tenker om egenberedskap. Ett funn er at ingen vil fremstå som «doomsday preppers». Det synes kildene våre at grenser til galskap.

Selv om flere oppgir at både pandemien og krigen i Ukraina har økt betydningen av egenberedskap, skorter det fortsatt på handling.

«Jeg føler meg trygg og ivaretatt i Norge. Jeg føler at butikkene aldri ville blitt helt tomme, og at det aldri ville blitt unntakstilstand mer enn et par dager», sa en av deltagerne i en kvalitativ undersøkelse utført av Ipsos i år.

Blant dem som bor i sentrale områder, ble mangel på plass, for eksempel for å lagre vann, pekt på som en hovedutfordring.

Jeg har forståelse for at det kan være utfordrende å prioritere lagringsplass når kvadratmeterne er få. Men det er ikke så mye som skal til for å styrke egenberedskapen.

For noen vil svaret være å bruke nettverket sitt. Derfor er det gledelig at de som var med i denne undersøkelsen, betrakter naboer, venner og familie som en viktig ressurs dersom en krise skulle inntreffe.

En del av Norges beredskap

I kriser er samfunnet avhengig av en viss utholdenhet. Dersom noe alvorlig skjer, må nødetatene bruke ressursene til å hjelpe dem som ikke kan klare seg alene. Vi andre må vente litt og klare oss selv en stund. Derfor mener DSB at alle norske husholdninger bør være forberedt på tre beredskapsdøgn i eget hjem. Og gjerne lenger!

sikkerhverdag.no finner du eksempler på hva du bør ha i hus. Listen er ikke en fasit, men et forslag for å dekke grunnleggende behov som mat, varme, drikke, legemidler, hygiene og informasjon. For noen kan det være naturlig å planlegge slike tiltak sammen. Sammen er vi forberedt.