Uenigheten om klimaeffekten ved økt olje- og gassproduksjon er mindre enn tidligere

Rapportene fra Rystad Energy og Vista Analyse har mye til felles, skriver innleggsforfatterne. Bildet er fra Troll-feltet.

Å kutte i norsk gassproduksjon er ikke et klimatiltak. Forskjellene i analysen av klimaeffekten på oljesiden er også mindre enn tidligere.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Rystad Energy og Vista Analyse har på vegne av ulike oppdragsgivere vurdert klimaeffekten av å øke produksjonen av norsk olje og gass. Rapportene har mye til felles og er i stor grad på linje om metoden som legges til grunn.

Når det gjelder gass, finner Vista Analyse tilnærmet nøytral klimaeffekt i sitt hovedscenario. Rystad Energy finner positiv klimaeffekt ved at mer kull fortrenges av gass. Uansett er det enighet om at økt norsk gassproduksjon ikke øker globale klimautslipp.

Når det gjelder olje, står den faglige uenigheten primært om hvor mye etterspørselen etter olje øker når produksjonen går opp.

Rystad Energy mener etterspørselen vil stige med 10 prosent av økt produksjon, mens Vista Analyse mener 27 prosent. Denne forskjellen er nok til at resultatet skifter fortegn, fra svakt positiv klimaeffekt hos Rystad Energy til negativ effekt hos Vista Analyse.

Ulikt fortegn er imidlertid et dårlig mål på den faglige avstanden.

Det er verdt å påpeke at Vista Analyse (27 prosent) ligger betydelig nærmere Rystad Energys estimat på 10 prosent enn tidligere arbeid fra Statistisk sentralbyrå (50 prosent).

Fire påstander fra miljøorganisasjonene

Videre ønsker vi å klargjøre fire påstander fra miljøorganisasjonene som bestilte rapporten fra Vista Analyse (Aftenposten 16. mars):

1. Rystad Energy er ikke i tråd med forskningen når de antar at 90 prosent av økt oljeproduksjon erstatter annet tilbud av olje, og kun gir 10 prosent økning i etterspørsel.

Rystad Energy har beregnet en global etterspørselsrespons basert på 11 nyere, relevante studier, hvorav 8 er fagfellevurdert.

Vista Analyse baserer sitt estimat på én enkelt metastudie, som ikke er fagfellevurdert, og som ikke har til hensikt å oppsummere litteraturen på området, men aggregerer lokale studier til et globalt estimat.

Ingen av de studiene Rystad Energy har benyttet, inngår i datagrunnlaget til metastudien. Videre viser forskningen at etterspørselselastisiteten for olje har falt over tid. Metastudien brukt av Vista Analyse dekker i hovedsak gamle tidsserier og risikerer derfor å overestimere elastisiteten.

Om Vista Analyse hadde benyttet Rystad Energys felt-for-felt-database til å beregne tilbudssidens respons på prisendringer, ville de funnet at økt oljeproduksjon gir 21 prosent økt etterspørsel. Dette vil alene halvere klimaeffekten Vista Analyse konkluderer med for olje.

2. Rystad Energys antagelse om gassens evne til å erstatte kull er tatt på sviktende grunnlag.

Kort forklart mener vi at tiltak som fornybarmål og CO₂-priser er med på å sikre mer fornybar energi, samtidig som konkurransekraften til gass styrkes på bekostning av kull.

Høye gasspriser kan derimot utfordre utfasingen av kull, selv ved høye CO₂-priser.

Vista Analyse benytter én enkelt studie av krysspriselastisiteter for å vurdere gassens evne til å erstatte kull. Dataene for gass i denne studien dekker kun ti land med tidsserier frem til starten av 2000-tallet og får dermed ikke med seg de siste to tiårenes utvikling.

At denne studien viser at gass ikke erstatter kull mer enn det olje gjør, viser at den har lite relevans for fremtidige energimarkeder.

3. Rystad Energys tidshorisont 2030 er merkelig ettersom det tar 10–15 år å bygge nye felt.

Produksjonsprofilen for de feltene som ventes godkjent i år, viser at mer enn halvparten av volumene vil være produsert innen utgangen av 2030. Dette er derfor en relevant tidshorisont for utbyggingsbeslutninger i nær fremtid.

Selv om tidshorisonten endres til midten av 2030-tallet, viser Rystad Energys beregninger at hovedkonklusjonene består.

4. Rystad Energy mangler et troverdig scenario i tråd med 1,5-gradersmålet.

I 1,5-gradersscenariet er vi tydelige på at en så rask nedgang i olje- og gassvolumer vil kreve svært sterke og utradisjonelle grep fra myndighetene, slik at forbruket reguleres av CO₂-avgifter, kvotemarkeder, utfasing av fossil transport og så videre.

I et scenario hvor det ikke lenger er oljeprisen som dikterer oljeetterspørselen, vil ny produksjon heller ikke påvirke etterspørselen.