Hvilke stemmer er ikke legitime, Isaksen?

Isaksen må veldig gjerne kritisere mediene for feil og mangler. Men å hevde at motstemmer ikke er legitime, er noe annet.

Ella Marie Hætta Isaksen har svart på min kritikk av hennes holdning til en mangefasettert offentlighet. Det er fint. Jeg støtter Isaksens kamp for samiske rettigheter og økt fokus på samiske forhold. Hennes innsats er formidabel, og vi er enige om at hets og mobbing er skrekkelig.

Men vi er uenige hva angår pressens mandat og en kritisk offentlighet. I sitt tilsvar holder Isaksen fast på det jeg mener er det mest problematiske. Hun skriver: «Og her er jeg ved kjernen av mitt poeng: Ikke enhver motstemme i Fosen-saken er legitim eller relevant.»

Mener Isaksen med dette at noen perspektiver og noen mennesker burde blitt holdt utenfor? I Aftenposten-innlegget nevner hun Trygve Hegnar spesifikt, og jeg tolker henne dithen at hun anser ham for å være en stemme som fremmer rasisme. Det kan Hegnar få kommentere selv. Men er det flere?

Isaksen sa i talen sin at pressen burde fått en pris for å spore av, og at journalistikken sveiver opp grums som samiske barn må ta støyten for. Da antar jeg at det må være mange flere enn Hegnar som har tråkket over en anstendig grense. Det hadde vært lettere å vurdere om Isaksen har rett, dersom hun hadde vært mer konkret.

Pressen sorterer hele tiden innlegg og aktører etter relevans, men pressens oppgave er samtidig å sikre at ulike stemmer får komme til uttrykk. Det står ettertrykkelig i Vær varsom-plakaten. Det står også at pressen skal sikre åpen debatt, og åpen debatt kjennetegnes nettopp ved at den springer i mange retninger samtidig.

Om disse sprangene oppleves som relevante eller provoserende, kommer helt an på ståsted.

Isaksen må veldig gjerne kritisere mediene for feil og mangler, det gjør jeg selv jevnlig. Men å hevde at motstemmer ikke er legitime, er noe annet.

Om Isaksen hadde skrevet sine meninger om dette i et leserinnlegg eller fremført det i et intervju, hadde det kanskje bare vært oppsiktsvekkende. Men at hun brukte takketalen sin hos Fritt Ord til å fremme et slikt budskap, fremstår som en intens markering.

Fritt Ords viktigste mandat er å vide ut ytringsfriheten og få så mange som mulig til å engasjere seg. Isaksens tale peker i en annen retning.