Vi som vokter moralen | Anki Gerhardsen

Norsk presse minner tidvis om en shariadomstol: Skal det steines eller ikke?

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Journalist Ola Karlsen i ABC Nyheter tenkte nok han kom med en skikkelig godbit da han nylig kunne avsløre at kunnskapsministeren vår tullet litt på en privat fest.

Kunnskapsministeren korsfestet seg selv

I en åpenbar spøkefull kontekst hadde Torbjørn Røe Isaksen snakket om hvit makt og den ariske rasens overherredømme, men spøken falt enkelte så pass tungt for brystet at de varslet samfunnets vaktbikkjer – denne gangen representert ved Karlsen.

Karlsen konfronterte Isaksen, og Isaksen krøp ikke bare til korset. Han korsfestet seg selv offentlig.

Vaktbikkjeslagsmål

Der pleier slike saker å stoppe, men denne gangen ble det bråk i hundegården. Karlsen fikk nemlig kraftig motbør fra sine egne:

– En ikke-sak, bjeffet det rundt ham.

– Slik kan vi ikke ha det!

– Ta deg en bolle, Karlsen!

Men hvis Karlsen skal ta seg en bolle, er det mange som bør slå følge til bakeriet.


Les også:


Norsk presse bruker nemlig masse tid og ressurser på å vokte over borgernes moral. Hadde jeg vært Karlsen, hadde jeg rett og slett lurt på hvorfor bollespisingen skulle begynne akkurat nå.

  • I sommer kjørte NRK Nyhetsmorgen toppoppslag fordi noen fortalte stygge 22. juli-vitser i en lukket gruppe på Facebook.
  • Våren 2016 engasjerte Dagbladet, NRK og sikkert enda flere seg i en diskusjon om kvalm humor i et annet forum: Mannegruppa Ottar.
  • For et knapt år siden måtte Atle Simonsen, Bent Høies politiske rådgiver, legge seg flat hos Aftenposten, TV 2, VG, Dagsavisen, Dagbladet, Stavanger Aftenblad, ABC Nyheter, Framtid i Nord, Agder Flekkefjord Tidende, Nettavisen og P4 etter å ha dratt en spøk om menn og voldtekt i en uformell setting.

Det finnes ikke snev av indikasjon på alvor eller fare, allikevel får slike saker stor medieoppmerksomhet.

Mikroaggresjon

Mikroaggresjon, er det noen som kaller det. Begrepet i seg selv sier ganske mye om en terskel som nå er helt utflatet.

For moral, og da særlig kombinasjonen moral og sexprat, ser ut til å være vår tids store trigger.

I sommer ble en professor ved et av landets universiteter filleristet i så vel sosiale som redigerte medier for å ha sendt ekle, seksuelle meldinger til mer eller mindre fremmede kvinner. Stygt og guffent? Javisst. Men til tross for at ingen har hevdet noen som helst fare for overgrep eller trusler, har denne saken generert rundt regnet 80 oppslag i 23 ulike medier. Da begynner det å ligne offentlig avstraffelse.

Norsk presse minner altså tidvis om en shariadomstol. Skadeomfanget er uinteressant. Det er den moralske harmen i journalisthjertet som avgjør om her skal steines eller ikke.

Kanskje vi burde gnage i oss boller hele gjengen, og så bli enige om å legge om kursen?

Les også: