Debatt

Vi trenger ikke mer antidepressiva og psykofarmaka, vi trenger en samfunnsmedisin | Miriam Neegaard

  • Sosiolog
  • Forfatter

Flere unge blir uføre på bakgrunn av psykiske lidelser. Utskrivelsen av antidepressiva og sovetabletter er mer enn fordoblet de senere år. Vi trenger ikke flere psykiatriske diagnoser, men enn samtidsdiagnose, skriver Miriam Neegaard. Foto: Frank May/NTB Scanpix

Bloggere og romandebutanter speiler en tid der vi konstant behandles ut i fra prestasjoner og vellykkethet, skriver Miriam Neegaard.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Ungdom som vokser opp i dag utsettes for et voldsomt press der det å være vellykket og prestere godt er viktig.

I det siste har det vært skrevet og debattert mye om kroppspress, og noen som til stadighet blir trukket frem som dårlige rollemodeller er toppbloggerne. Ansvar og skyld fordeles, uten å sette det hele inn i en samfunnsmessig kontekst.

Dagens outfit og depresjoner

Bloggerne skaper sine glansbildeaktige, digitale selv. De smiler, poserer og viser dagens outfit til sine trofaste leserskarer.

Miriam Neegaard Foto: Tor G. Stenersen

Mellom innleggene som iscenesetter det perfekte liv dukker de stadig opp: De mørke innleggene, innleggene der bloggerne meddeler hvordan de egentlig har det. Innlegg om depresjoner, om angst, om spiseforstyrrelser og om selvskading. Vi lever i en tid der vi ikke vil vise at vi er sårbare. Sårbarheten passer ikke inn der man skal prestere:

Noen meddeler først hva som har foregått bak fasaden etter flere år. Nylig kunne blogger Cathrine Heienberg fortelle at mens hun levde av å iscenesette sitt perfekte liv på bloggen, misbrukte hun avføringstabletter om kveldene. I årevis satt hun på toalettet med sterke smerter om nettene.

En fastleges varsko:

Les også

Sorg blir depresjon. Maur i rompa blir ADHD. Sjenanse blir sosial angst. Moderne psykiatri er i krise | Gisle Roksund

Hverken familie eller lesere fikk innblikk i hvilke ritualer hun faktisk gjennomgikk for å få den kroppen som tilsynelatende var et resultat av en sunn og aktiv livsstil. Nå tar Heienberg et oppgjør med skjønnhetspresset.

Jenter angriper seg selv heller enn samfunnet

Kommentator og anmelder Ingunn Økland skrev i Aftenposten tidligere i år at det i løpet av de to-tre siste årene har etablert seg et mønster av forfatter-debutanter som dissekerer den mentale helsen hos dagens jenter.

Debutantene skriver om unge, destruktive kvinner som ikke finner sin plass i samfunnet. De skriver om selvskading, selvmord, selvkritikk og selvdestruktivitet.

Vi lever i en tid der vi ikke vil vise at vi er sårbare. Sårbarheten passer ikke inn der man skal prestere

I stedet for å angripe foreldre, samfunnsstrukturer og politikere, tar jeg-personene i romanene aggresjonen ut på seg selv. Her er det ofte kroppene som får gjennomgå.

Perfeksjon, prestasjon og psykiatri

For en måned siden var jeg på en forestilling med tittelen Samtidsskammen og jakten på det perfekte . Psykologspesialist Gry Stålsett fortalte om hvordan det er å vokse opp i et samfunn der vekten legges på suksess for enhver pris.

Vi lever i en tid der vi ikke vil vise at vi er sårbare. Sårbarheten passer ikke inn der man skal prestere. Vi dytter i oss piller for å slippe å forholde oss til skam, smerte og eksistensielle kriser. Vi skader oss selv for å erstatte psykisk smerte med fysisk smerte.

Les også

«Ser dere i himmelen». Jeg stirret på telefonen. Hvem skulle jeg ringe? Henne? Ambulanse? Politi?

Vi får psykiatriske diagnoser i møtet med behandlingsapparatet, som igjen fører til ytterligere medisinering og en følelse om at det er oss selv det er noe galt med.

Bloggere både iscenesetter seg selv og skammer seg

Det hersker ingen tvil om at presset dagens unge møter har eskalert. Idealet som dyrkes er uoppnåelig for de aller fleste.

Eksperter har pekt ut bloggere, og sosiale medier generelt, som elementer i kroppspressbildet. Jenter som lever gjennom den ytre iscenesettingen blir ikke bare utsatt for kritikk, men også for moralisering, hets og trakassering. Ofte blir de kalt skamløse.

Jenter som lever gjennom den ytre iscenesettingen blir ikke bare utsatt for kritikk, men også for moralisering, hets og trakassering

Paradokset er at mennesker som kun lever gjennom den ytre iscenesettingen ofte er noen av de som skammer seg mest.

Bloggere som endrer kroppsfasongen sin ved hjelp av retusjering, kamuflerer sider ved sin egen kropp de mener ikke lever opp til idealet. Gapet mellom opplevde forventninger og mulighetene til å innfri dem blir for stort i virkeligheten, men ikke på bloggene.

Det er ikke kjendisene som gir oss dårlig selvfølelse på Instagram, det er de vanlige jentene, skriver blogger Sophie Elise Isachsen:

Les også

Jeg er ikke bra nok for Instagram

På bloggene får man muligheten til å framstå perfekt, noe man får rikelig med anerkjennelse for, både blant lesere og sponsorer. Ikke bare får man anerkjennelse, man kan også bli rik av det.

Verdsatt for vellykkethet, dømt for mislykkethet

Ingen lever i et vakuum. Både bloggerne og romandebutantene speiler, på hver sin måte, samtiden vi lever i.

Vi lever i en tid der vi konstant behandles ut i fra prestasjoner og vellykkethet, og ikke ut i fra vår iboende verdi som mennesker. Vi blir verdsatt for vår vellykkethet, og vi dømmes for vår mislykkethet, både i skole, utdanningssystem og i arbeidsliv.

Mange får tilbakemeldinger på at de ikke er gode nok, på tross av at de gjør sitt beste. I stedet for å gjøre opprør mot de skyhøye kravene fra omgivelsene går dagens unge løs på seg selv.

Selvskading er mer enn kutt og sår

Psykiske lidelser utgjør en av de største samfunnsutfordringene vi har i dag. Ekspertene snakker om en epidemi. Psykiske lidelser er av de viktigste årsakene til sykefravær.

Flere unge blir uføre på bakgrunn av psykiske lidelser. Utskrivelsen av antidepressiva og sovetabletter er mer enn fordoblet de senere år. Selvmord er en av de vanligste dødsårsakene blant unge. Mer enn ti prosent driver med selvskading.

Les også

Veien til selvmordsforsøk blir kortere fordi veien til å få hjelp er så lang

, skriver psykoterapeut Erik Bisgaard.Forskningen har fokusert på den synlige selvskadingen, men selvskading er mer enn selvpåførte kutt og sår. Selvskading er også ulike former for spiseforstyrrelser, arbeidsnarkomani og medikamentmisbruk.

Å drikke til man får blackout, å trene selv om man har feber og å gjennomgå omfattende kirurgiske inngrep på grunn av komplekser kan også sees på som ulike former for selvskading. Selvskading har blitt et bilde på opplevd utilstrekkelighet, og en metode å overleve samtiden på.

Les også

Da selvskadingen min ble oppdaget for første gang, var jeg 12 år. Selvskading er et rop om hjelp – ikke et rop om oppmerksomhet

Forskere, psykologer, helsesøstre og lærere har gang på gang påpekt at presset fra omgivelsene er så sterkt at stadig flere forstrekker seg og blir syke. Omfanget og presset er større nå enn for bare noen år siden.

Det vi trenger nå

Vi trenger politikere som tar ansvar, og som setter seg inn i problemene, og i omfanget. Vi trenger lavterskeltilbud, psykisk helse i skolen og et samfunn der rammene for normalitet og vellykkethet blir videre, ikke snevrere.

Vi trenger et samfunn som gir plass til sårbarheten, ikke et samfunn som benekter den.

Vi trenger ikke flere psykiatriske diagnoser, men enn samtidsdiagnose. Og vi trenger ikke mer antidepressiva og psykofarmaka, men en samfunnsmedisin.

Twitter: @miriam_neegaard

Si din mening og se hva andre mener — følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Debatt
  2. Psykiatri
  3. Psykisk helse
  4. Sosiale medier
  5. Instagram
  6. Kroppspress

Relevante artikler

  1. DEBATT

    «Jeg opererte meg og sprøytet inn litt. Men du er helt nydelig altså»

  2. A-MAGASINET

    Kan vi slutte å bekymre oss for generasjon prestasjon?

  3. KULTUR

    Anja Catrine Venås (24) blogget om sin psykiske helse: – Du blir litt opphengt i deg selv

  4. KOMMENTAR

    Forestillingen om den «psykt flinke generasjonen» må begraves

  5. A-MAGASINET

    «Jeg fryktet at jeg var pasienten det ikke var noe håp for»

  6. A-MAGASINET

    Psykiater slår alarm: – Psykiatrien trenger hjelp!