Debatt

Et barn som opplever sult, kan ikke lære

  • Ingeborg Senneset
    Ingeborg Senneset
    Journalist

Fredsprisvinner Malala Yousafzai deltar sammen med toppledere i FN, statsledere og ministre under dagens Oslo-konferanse. Foto: Vegard Grøtt/NTB Scanpix

Norge bør kople utviklingsområdene utdanning, helse og mat.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Norge er i disse dager arrangør for en internasjonal høynivåkonferanse om global utdanning som samler toppledere i FN, statsledere, ministre og utdanningseksperter i Oslo. Norge har lenge vært en global leder innen helsebistand med stort fokus på å redusere barne— og mødredødelighet. Nå løfter regjeringen utdanning høyt på agendaen.

Isatou Jallow Foto: Rein Skullerud

Utenriksminister Børge Brende hadde nylig en kronikk om hvordan sultproblemet kan løses. Vi mener at Norge bør kople utviklingsområdene utdanning, helse og mat i stedet for å se disse separat.

Liv Elin Torheim Foto: HiOA

Bedre ernæring for kvinner og barn bør være fundamentet i en slik kopling, fordi:

1. Underernæring påvirker barnas mentale og fysiske utvikling og gir dem lavere læringsutbytte av utdanningen

161 millioner barn under fem år er veksthemmet, og mange flere millioner barn lider av ulike mangelsykdommer. Underernæring i spedbarnsalderen gjør at hjernecellene ikke utvikler seg som de skal. Forskning viser at barn som har vært underernærte som spedbarn, starter senere på skolen og får dårligere karakterer.

Det å gi alle barn best mulig start på livet gjennom god ernæring, vekst og utvikling vil gi et viktig grunnlag for å kunne gå på skole, tilegne seg kunnskap og bli friske, velfungerende voksne.

Man må iverksette tiltak for å bedre matinntaket til gravide kvinner slik at barn ikke fødes underernærte, som er situasjonen for 32,4 millioner nyfødte hvert år.

161 millioner barn under fem år er veksthemmet

Man må sørge for at mødre får hjelp og støtte til å amme sine barn.

Bedre ammepraksis er av helseeksperter utropt som det tiltaket som har størst potensiale til å bedre barns helse og ernæring.

Man må gi informasjon og støtte til foreldre slik at de kan gi barna sine fullverdig mat slik at de kan vokse og utvikle seg.

2. Sult hindrer utdanning

Et barn som opplever sult, kan ikke lære. Skolematprogram har som målsettinger å sikre at barna får minst ett måltid om dagen for å få energi og næringsstoffer til læring, vekst og utvikling, samt å øke sjansene for at barna kommer på skolen. I tillegg kan slike programmer kjøpe lokalt produserte varer og dermed gi inntektsmuligheter til bønder.

Skolematprogram kan være én del av løsningen

Skolematprogram kan være én del av løsningen. Tiltak for å redusere fattigdom og øke tilgangen på mat i lokalsamfunn som er matusikre, må imidlertid ses i sammenheng med barns muligheter til utdanning.

Barn fra hushold som er fattige og mangler mat har mindre sannsynlighet til å starte på skolen og, hvis de starter, har større sannsynlighet for å droppe ut.

3. Skolegang for jenter gir bedre ernæring

Underernæringsproblematikken går i ofte i arv, og det er blant unge jenter den onde sirkelen kan brytes.

Svært mange jenter får barn før de er fysiologisk klare for det. Jenter som går på skole gifter seg og får barn senere.

Mødre med skolegang har mindre risiko for at barna blir underernærte og dør. Jenterer i mange land utsatt for diskriminering på flere områder, også når det gjelder tilgang på mat. Jenter har imidlertid spesielt store ernæringsbehov, og konsekvensene for underernæring er større for dem siden de ofte har en fremtid som mødre.

Underernæringsproblematikken går i ofte i arv, og det er blant unge jenter den onde sirkelen kan brytes

Tilstrekkelig ernæring under svangerskapet er viktig for god fosterutvikling. Jernmangelanemi rammer halvparten av gravide kvinner i utviklingsland, og noe som har store helsekonsekvenser for både mor og barn. Bedre ernæring for jenter vil derfor gi både dem selv og deres fremtidige barn muligheter for en bedre fremtid.

Grunnlaget for både god helse og utdanning legges gjennom tilstrekkelig ernæring, vekst og utvikling hos små barn.

Vi håper norske myndigheter ser helheten og tar innovative grep for å utløse synergieffekten som ligger i koplingen mellom helse, utdanning og mat.

Få med deg de viktigste og beste debattene — følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Engasjert i temaet? Da anbefaler vi denne kronikken av UNICEFs generalsekretær, som spør:

  1. Les også

    Er vi villige til å ofre en hel generasjon?

  2. Les også

    Utenriksminister Børge Brende skriver: Seks forslag til hvordan sultproblemet kan løses

  3. Les også

    Kronikk: En matkrise kan overgå trusselen fra ebola

  4. Les også

    Gir matmangel skylden for flere kriger

Les mer om

  1. Debatt

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Melinda Gates: Vi oppnår ikke likestilling i verden inntil mødre- og barnehelse anses som en prioritet.

  2. ØKONOMI

    Nesten 9 prosent av verdens befolkning går sultne

  3. VERDEN

    Fedme er den nye fattigdommen. I disse landene er problemet størst.

  4. KOMMENTAR

    FNs utdanningskommisjon med ny rapport: En global utdanningskrise kan forhindres | Kristin Clemet

  5. VERDEN

    Nær halvparten av alle afghanske barn går fortsatt ikke på skole

  6. OSLOBY

    Ny ernæringsstrategi i Oslo: Nå skal bydelene sørge for at de eldre spiser nok