Debatt

Fra 0 til 7000 milliarder på 20 år | Asle Skredderberget

  • Asle Skredderberget
    journalist og forfatter
År etter år har årsrapportene til Oljefondet fortalt nordmenn at vi er blitt rikere og rikere. Da Oljefondets leder, Yngve Slyngstad, la frem årsrapporten i februar 2015, før oljeprisen sank til bunns, kom det frem at Oljefondet hadde en avkastning på 2,7 prosent, tilsvarende 334 milliarder kroner.

Med dagens oljepengebruk risikerer finansminister Siv Jensen at Oljefondet blir det det absolutt ikke skulle være: Et ekstrabudsjett som gjør at politikerne slipper å prioritere i statsbudsjettet.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

For nøyaktig 20 år siden i dag kom det aller første innskuddet i Oljefondet. Den 31. mai 1996, under lunsjen etter statsråd på Slottet, kunne finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap) overrekke en kontoutskrift fra Norges Bank til statsminister Gro Harlem Brundtland (Ap) og næringsminister Jens Stoltenberg (Ap). Den viste at saldoen på fondet hadde gått fra 0 til 1.981.128.502,16 kroner og Johnsen kunne konstatere at «nå har vi pæng på bok».

Asle Skredderberget, journalist og forfatter

Knappe to milliarder kroner var altså den spede begynnelsen på et fond som 20 år senere teller over 7000 milliarder kroner, eier aksjer i 10.000 selskaper og som er verdens største statlige investeringsfond.

Motstand mot fondet

Det at Norge endte opp med et Oljefond, var slett ingen selvfølge. De aller første tankene om et slikt fond kan spores tilbake til Stortingsmelding 25 i 1974, der man antok at den gryende aktiviteten i Nordsjøen kunne føre til et valutaoverskudd som måtte investeres utenfor Norge. Men gjennom hele 70-tallet brukte Norge alle oljeinntektene, og det samme skjedde gjennom 80-tallet. Og da finansminister Arne Skauge (H) skar igjennom og sørget for loven om Oljefondet i 1990, var Norge på vei inn i en økonomisk krise.

I embetsverket i Finansdepartementet var man svært kritisk til å opprette et oljefond.

De trodde ikke det kom til bli snakk om mye penger, samtidig som de fryktet at det kunne fungere som et ekstrabudsjett på siden av statsbudsjettet, som politikerne kunne hente penger fra når de ble utsatt fra lobbypress fra ulike interessegrupper.

Her finner du flere av Ola Storengs kommentarer om Oljefondet:

Les også

Hva har Oljefondet gjort for deg? | Ola Storeng

Uforberedt på pengestrøm

Da de første to milliardene kom inn på fondet i 1996, var det starten på en milliardstrøm uten sidestykke i norsk historie, godt hjulpet av en stadig høyere oljepris. Det er ingen overdrivelse å si at hverken embetsverk eller politikere var forberedt på alle oljekronene som begynte å trille inn. Først i 1998 ble Norges Bank Kapitalforvaltning (i dag Norges Bank Investment Management) etablert under ledelse av den første Oljefond-sjefen Knut Kjær, og milliardene ble sluset ut i aksjer og obligasjoner.

Idet Oljefondet passerte noen hundre millioner, økte også det politiske presset for å bruke av pengene i Norge.

Utgangspunktet var at oljepengene ikke skulle inn i norsk økonomi, men til slutt ble presset så stort at daværende statsminister Jens Stoltenberg (Ap) og finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (Ap) gikk i spissen for innføringen av den såkalte Handlingsregelen. Denne gjorde det mulig å bruke av avkastning på fondet. I mange år har dette vært en av de mest misforståtte politiske beslutningene i Norge, fordi den ble tolket som en begrensning på oljepengebruken, mens den i realiteten er en ventil for å bruke mer penger.

Stoltenberg omtaler den selv som «PIN-koden til fondet».
Les også

Oljefondet sa nei til Facebook

Fondet som hvilepute

I dag er det lett å se Handlingsregelen for det den faktisk er: Et instrument for å bruke av oljeformuen vår. Når finansminister Siv Jensen (Frp) henter ut over 200 milliarder kroner fra Oljefondet, betyr det at hun tar mer penger ut av fondet enn det fylles på, noe som er et dramatisk skifte fra tidligere år.

Les også

BI-professor Arne Jon Isachsen: En robust handlingsregel

Trenden med å ta stadig mer penger ut av Oljefondet bidrar til at fondet kan fungere som en hvilepute for politikerne, som dermed kan skyve på tøffe politiske beslutninger. Det er en kortsiktig strategi. I stedet for å bruke Oljefondet til å tette budsjetthullene år for år, burde fondet videreutvikles slik at denne enorme finansressursen både gir avkastning og bidrar til langsiktig vekst – slik oljeressursen gjorde det gjennom flere tiår.

Oljefondet er blitt til gjennom en serie kloke, politiske beslutninger kombinert med flaks og tilfeldigheter. Det faktum at fondet i dag har passert 7000 milliarder kroner, gjør ikke behovet for nye kloke, politiske beslutninger noe mindre – snarere tvert imot.

Asle Skredderberget er forfatter av boken Usannsynlig rik – Historien om Norge og Oljefondet


Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

  1. Les også

    En femtedel av Oljefondet i skatteparadiser | Kirsten Sandberg Natvig

  2. Les også

    Staten er mest oljeavhengig

  3. Les også

    Oljefondet i minus i første kvartal

Mest lest akkurat nå

  1. NORGE

    Ulykkesbro ble friskmeldt etter at lignende bro kollapset i 2016

  2. NORGE

    Bro kollapset i Øyer i Gudbrandsdalen – lastebil og bil er berørte

  3. NYHETSANALYSE

    Putin ville vise Natos grusomheter. Da gikk det helt galt.

  4. VERDEN

    Utstøtte Liz Cheney får uventet hjelp. – Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle gjøre dette

  5. OSLO

    Når boligen er på Finn, kan det være for sent å bruke forkjøpsretten

  6. VERDEN

    Iran hevder Salman Rushdie selv har skyld i drapsforsøket mot ham