Ernst & Youngs notat ville fått strykkarakter
En konsulent skal aldri påta seg de tre rollene etterforsker, aktor og dommer.
Vårt Lands nyhetsredaktør Veslemøy Østrem skriver i Aftenposten at «Vårt Lands journalistikk og den senere granskingsrapporten har avslørt forhold i Født Fri som har ført til offentlig debatt». Hun tar avstand fra Kjetil Rolness’ Kafka-kritikk i Aftenposten, som hun mener bør rettes mot Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).
Mitt anliggende er notatet fra Ernst & Young som IMDi bestilte, og som Vårt Land tydeligvis identifiserer seg med.
Ubalansert rapport
Født Fri engasjerte advokat Anne Helsingeng i Bull & Co. til å evaluere undersøkelsen som Ole Jakob Øglænd i Ernst & Young gjennomførte. Hun konkluderer i sin rapport med at:
• Undersøkelsen ikke var tilstrekkelig bredt lagt opp
• Mandatet fra IMDi var for begrenset
• Det ikke var stilt til rådighet nok tid og tilstrekkelig med midler slik at alle sider kunne vært tilfredsstillende belyst
Helsingeng stiller spørsmål ved om all informasjon av betydning for saken av den grunn er fremkommet. Hun mener rapporten er ubalansert. Shabana Rehman i Født Fri har ikke fått ivareta sin rettsstilling, mener Helsingeng.
I sitt tilsvar til Ernst & Young-notatet forklarer Rehman punkter som trekkes i tvil: Båttur i Oslofjorden, Losby Gods, innkjøp av diverse teknologiske hjelpemidler, sommerjobber, catering til konferanser, private tjenester og manglende instrukser. Tilsvaret tilbakeviser alle beskyldningene.
Latterlig å kritisere
Mine hovedankepunkter mot Øglænds notat gjelder tolkning av hendelser, kriminalisering av mistenkte og oppdragsgivers rolle.
Tolkningene av faktiske forhold er spekulative og mangler både drøfting og bevis, hvor tvilen skulle kommet mistenkte til gode.
Eksempel: Samling av ressurspersoner på et hotell i en helg er helt vanlig. Hensikten er å komme bort fra hverdagen og sikre at alle kan delta.
Påstanden om at arrangementet må ha vært av privat karakter, siden det foregikk i helgen på et lokalt hotell som har spa, er ubegrunnet. Den gir et inntrykk av at Øglænd var rammet av både bekreftelsesfellen og tunnelsyn.
Som tidligere toppleder i næringslivet og leder av offentlige utvalg kunne jeg nevne en rekke eksempler på arrangementer hvor opphold på et lokalt hotell fremstår som direkte latterlig å kritisere.
En undersøkelse handler om å rekonstruere hendelser og hendelsesforløp. En konsulent skal aldri påta seg de tre rollene etterforsker, aktor og dommer. Men det gjør Øglænd likevel. Han kriminaliserer Født Fri og anbefaler politianmeldelse av forholdene. Det er et grovt overtramp med tanke på retningslinjer for forsvarlige undersøkelser.
Derfor ville notatet fått strykkarakter som prosjektoppgave i mitt økokrimfag ved Handelshøyskolen BI.
IMDis ansvar
Notatet mangler en drøfting av IMDis ansvar når det gjelder å veilede Født Fri ved tildeling av midler. IMDi har som offentlig etat et selvstendig ansvar for å forsikre seg om at mottagere av offentlige midler har forstått rammene for tildeling. Særlig viktig er veiledningsplikten ved tildeling til en ny stiftelse.
Hva som er innenfor og hva som er utenfor ved bruk av offentlige midler, er ofte vanskelig å forstå. Offentlige forskningsmidler kan være et eksempel. Ved å unnlate å drøfte mulige forsømmelser i direktoratet fremstår Øglænds notat som et bestillingsverk der man unngår kritikk av oppdragsgiver for undersøkelsen.
Dette er dessverre et utbredt fenomen: at den som betaler for en undersøkelse, sjelden blir vurdert eller kritisert i rapporter.
