Debatt

Et overflødig menneskes tilbakeblikk

  • Tor Merckoll
    Tor Merckoll
I august 2019 brølte ungdommen for klimaet foran Stortinget.

Man kan få inntrykk av at mange unge mener at min generasjon er dessertgenerasjonen.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Om et par uker fyller jeg 67 år og går dermed over i pensjonistenes rekker. I den anledning vil jeg ta et lite tilbakeblikk med noen refleksjoner både på livet og på samfunnets utvikling i disse årene som har gått.

Jeg utdannet meg til petroleumsingeniør og har stort sett jobbet som det i nærmere 43 år.

«Oppvaskgenerasjonen»

I dag er samfunnsdebatten preget av miljøsaker som global oppvarming, flyskam, kjøttskam, konsum, overforbruk og lignende. Jeg har alltid følt meg «grønn» på tross av min utdannelse og mitt yrke. Jeg må få nevne at vi ikke har hatt bil de siste 36 årene.

Man kan få inntrykk i mediene av at mange unge mener at min generasjon (+/-) er dessertgenerasjonen som fikk alt lettvint og gratis. Og at de unge i dag er «oppvaskgenerasjonen» som må rydde opp etter kalaset vårt.

Tor Merckoll, Oslo.

Akerselva var en kloakk

Da jeg var ni år gammel, bodde vi i en gammel bygård sentralt i Oslo. En av pliktene til meg og min bror var å hente koks i kjelleren og parafin i bakgården. «Alle» fyrte med koks og parafin. Jeg tror at Bogstadveien var mye mer trafikkert enn i dag, bilene kjørte på blybensin og hadde ikke katalysator.

Når vi var på Tryvann eller Holmenkollen, kunne vi se «Oslo-suppen» – en brun skodde som dekket Oslo fra oktober til april. Akerselva var mer eller mindre en kloakk der den rant ut i fjorden. Når vi badet i Vollen i Asker om somrene på slutten av 60-tallet, noterte jeg at sikten i vannet ble dårligere år for år.

Snekkene ligger fortøyd i Akerselva en sommerdag i 1939. Fotografiet er tatt fra Vaterlands Bro.

I dag er Oslo-luften og Oslofjorden renere enn de var for 50 år siden. Akerselva er i dag en ren og fin elv som det er en fryd å gå langs – fra Frysja til fjorden.

Bare ødelagt natur og klima?

Nå når min generasjon går av med pensjon, har vi over 11.000 milliarder kroner på bok. Jeg kan ikke si å ha hørt noen takknemlige ord, fra de unge eller resten av samfunnet, til dem som i praksis har gjort dette mulig.

Politikere og embetsmenn har gjort en fin jobb her, men selve arbeidet er blitt utført av alle som i praksis har jobbet i oljeselskaper, serviceselskaper, boreselskaper, supplyskipsselskaper osv. Det rare er at vi nesten aldri får høre noe om dette fra mediene.

Når viste NRK noen opplysende programmer om oljevirksomheten sist? Er oljevirksomheten så skambelagt? Har vi bare ødelagt natur og klima?

Vi må ikke glemme at verdens første miljøverndepartement ble opprettet i Norge i 1972. Norge innførte, som et av de første land i verden, CO₂-avgiften i 1991 . Siden 1996 er CO₂ fra gassproduksjon på norsk sokkel blitt injisert tilbake under havbunnen. CO₂-injeksjonene ved Sleipner, Utgard og Snøhvit er de eneste CO₂-håndteringsprosjektene i drift i Europa i dag.

Kastet aldri mat

Jeg noterer meg fra tid til annen uttalelser om at vi var så fattige før oljen. Det var bra vi ikke visste det da, for vi trodde vi var så rike da vi samlet inn penger til Sudan og Madagaskar på begynnelsen av 60-tallet.

Jeg minnes at min eneste utenlandstur med familien var en telttur til Danmark en gang på 60-tallet. Aldri ble jeg kjørt til fotball- eller skøytetrening. Aldri kastet vi mat.

Tidligere kunne man ta med seg reisegods når man tok toget. Så ble det avviklet, man måtte sende bagasjen med Expressgods. Så ble det avviklet. I dag kan man ikke sende noe til «hytta» med toget.

Oslo-luften har lenge vært et tema for diskusjon. Dette bildet var fotografens forsøk på å fange den «beryktede» Oslo-luften tilbake i 1998.

Vi som er vokst opp i Oslo, tok ski- og sykkeltog til Stryken eller Harestua på søndager. Det var en egen ekstra vogn til dette. Nå er dette borte for lenge siden.

Forbruket må ned

Det store problemet på miljøsiden i dag er befolkningstilveksten. Jordens befolkning er blitt tre ganger så stor i min levetid – fra ca. 2,6 til ca. 7,8 milliarder mennesker i dag. Man vet i dag at CO₂-innholdet i atmosfæren øker år for år, fra 315 milliondeler (ppm) i 1958 til 415 milliondeler i dag.

Man vet også at drivhuseffekten på Jorden i stor grad styres av CO₂-innholdet i atmosfæren. En dobling fra ca. 300 ppm til 600 ppm antas å gi en økning i temperaturen på ca. 4 grader. Noe er vel sikkert: Forbruket og befolkningstilveksten må ned.

Vi må ikke glemme at de fleste miljøproblemene som møtte vår generasjon, var arvet fra tidligere generasjoner. De visste ikke bedre og gjorde vel så godt de kunne.

Etter min oppfatning har «vår» generasjon gjort mye for miljø og samfunn. Vi kunne sikkert ha gjort mer – ikke minst på forbrukssiden.

Vi får bare håpe at neste generasjon blir minst like flink. De har tross alt arvet et samfunn hvor mange problemer er blitt løst. De arver også dagens kunnskap og kompetanse, samt store midler til å kunne løse morgendagens utfordringer.

De som teknologisk er best rustet til å løse miljøproblemene fremover i Norge, vil jeg tro er teknologer fra olje- og gassbransjen.


Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Klima
  2. Oslo
  3. Akerselva