Debatt

Hva skal jentene verge seg med?

En samtykkelov indikerer at en kvinnes verdighet og lykke avhenger av at mennene tar ansvar for dem.

Seksuelle overgrep er ikke en størrelse uten gråsoner og tvilstilfeller, skriver Anki Gerhardsen. Foto: Nadia Norskott

  • Anki Gerhardsen
    Journalist og kritiker
Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Samtykkelov, nakenbilder og uønsket sex: Av frykt for å påføre skyld og skam etterlater vi unge jenter uten verktøy for å ta vare på seg selv.

«Voldtekt er en av de dypeste krenkelser et menneske kan bli utsatt for», skriver Knut Olav Åmås i søndagens utgave av Aftenposten . Han gir et reflektert og klokt bidrag til den pågående diskusjonen om hvorvidt Norge bør innføre en samtykkelov. Debatten er oppe igjen fordi loven nå er innført i både Danmark og Sverige. Åmås har rett i sin beskrivelse av voldtektens svært alvorlige konsekvenser. Klare tiltak mot en så grov kriminell handling er noe av det aller viktigste et samfunn skal ha på plass.

Gråsoner og tvilstilfeller

Men seksuelle overgrep er ikke en størrelse uten gråsoner og tvilstilfeller. Når det ikke er vold, når det ikke er trusler, når det ikke er tvang eller vergeløs tilstand – kan det allikevel være overgrep? Og hvis det ikke er kriminelt – hva er det da?

På en skala som strekker seg fra livsfare til sterkt ubehag, må vi snakke om både jus og kommunikasjon. Og det siste begrepet ser ut til å være det mest krevende å gå inn i.

Det er ikke så rart. Kommunikasjon fordrer aktive bidrag fra begge parter, og frykten for å legge skyld på et fortvilt offer er berettiget. Det er bare det at denne frykten ser ut til å trumfe et skrikende behov for å gi en oppvoksende generasjon unge jenter opplæring i hvordan de selv kan beholde kontrollen over egen kropp.

Les også

«Vil du ha sex med meg?»

Lettere å la det skje enn å si nei

I august publiserte NRK en større sak om uønsket sex. Der går det frem at nærmere halvparten av unge kvinner i Norge har hatt en slik opplevelse. De vil ikke, men får av ulike grunner ikke til å motsette seg handlingen. Noen av helt åpenbare årsaker: De sov eller var beruset, men hele 33 prosent av de spurte sier at det var lettere å la det skje enn å si nei.

Ingen steder i artikkelen står det noe som helst om hva samfunn, skole og foreldre bør gjøre for å utruste denne tredjedelen med et språk og en selvtillit som gjør at de kan navigere i vanskelig farvann.

Saken ble fulgt opp med intervjuer på radio. Men det eneste som gis av tips og forslag, er rettet mot den parten som vil ha sex, i denne konteksten typisk guttene. Og det er dessverre symptomatisk for både pressens og samfunnets arbeid med tematikken:

Guttene får oppskrift på ansvar. Jentene får ingen råd, ingen tips, ingen verktøy å ta styring med.

Ingen advarer mot nakenbilder på nett

Det er ikke lenge siden NRK også hadde en stor sak om spredning av nakenbilder på nett. Tolv tenåringer, elleve av dem jenter, opplevde at bildene de tok av sine egne nakne kropper havnet i gale hender. NRK intervjuer 13 år gamle «Thea». Hun trodde hun sendte foto til en 14 år gammel nettkjæreste. I stedet havnet bildene på en russisk webside med overgrepsmateriale.

Både psykologer og Kripos er intervjuet i saken. Ingen av dem advarer andre ungjenter mot den enorme risikoen det er å sende nakenbilder ut på nettet. Ingen sier at kontrollen for alltid er tapt. I stedet handler det om ikke å føle skyld og ikke føle skam.

Dette samsvarer med den holdningen politiet signaliserer på sin egen informasjonsside om temaet. Her legges det opp til refleksjon og egen vurdering for ungdommenes del. I veiledningen til foreldre er rådet formulert slik: «I stedet for å dømme eller sette sanksjoner som oppleves som straff, er det bedre å forklare at det er lov å gjøre feil.»

For impulsive 13-åringer er det altså ingen klare grenser og ingen tydelige voksne å forholde seg til.

Sviktende kommunikasjon

Argumentene for en samtykkelov skriver seg på mange måter inn i samme diskurs. De er fulle av omsorg og velvilje og gode, viktige intensjoner for et bedre og tryggere samfunn.

Men en samtykkelov indikerer samtidig at en kvinnes verdighet og lykke avhenger av at mennene tar ansvar for dem. At guttene læres opp til å spørre, og også lytte etter mer eller mindre subtile signaler. Så hva hvis jentene er så uheldige at de møter en gutt som ikke er godt oppdratt? En som maser og presser og kjører på?

98 prosent av dem som er anmeldt for voldtekt og seksuelle overgrep, er menn, skriver Kripos i sin rapport fra 2019. En betydelig del av de anmeldte er under 18 år.

Kanskje er noen av disse barna kyniske og voldelige allerede da, men det er nærliggende å tenke at det handler om manglende kunnskap og sviktende kommunikasjon. Og nå driver vi på og forteller at alt er opp til dem. At det er de som har makt og ansvar og myndighet til det gode eller det onde. Jentene, de etterlater vi. Språkløse, maktesløse, hjelpeløse. Det eneste vi kan by dem, er drømmen om en mann som vil dem vel.

Alternativt en offerstatus og et råd om å anmelde når det hele er over.

  1. Les også

    10 spørsmål og svar om seksuelle overgrep

Les mer om

  1. Voldtekt
  2. Overgrep
  3. Nakenbilder

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Det er enkelt: Jenter skal ikke ha ansvar for å unngå å bli voldtatt

  2. KOMMENTAR

    «Vil du ha sex med meg?» Spørsmålet dreper kanskje stemningen, men det gjør også sex uten samtykke.

  3. KOMMENTAR

    Hvorfor er det så vanskelig å gjøre noe med voldtekt?

  4. VERDEN

    Kvinner bryter tausheten om seksuell trakassering. Nå er #metoo kommet til Iran.

  5. SID

    «Har du blitt utsatt for overgrep?» spurte læreren. Spørsmålet kom altfor sent.

  6. KOMMENTAR

    To voldtektssaker ryster Pakistan. Myndighetene svarer med å forby Tinder og Grindr.